Den fine dagen tok en brå vending
Han rakk ikke å tenke før han lå i sjøen. Han ropte på hjelp, men ingen hørte. Denne dagen kunne uhellet ha kostet Jørgen Bråten livet.
20 juli 2015, Saltnes i Østfold
Det er nesten skyfri himmel og blåser lett bris da Jørgen Bråten kaster fortøyningen på brygga og forlater havna i Saltnes. Han har fri, og i ettermiddag skal han gjøre det han liker aller best: fiske makrell og nyte stillheten på sjøen.
Jørgen lener seg tilbake og myser mot sola. Nå gleder han seg til å rense tankene med noen fredfulle timer i jolla. En knapp kilometer fra land senker han farten og er klar for å prøve fiskelykken.
Med en rask bevegelse hiver han dorgesnøret i sjøen. I det samme dunker hånda borti rorkulten, og gasshåndtaket som har vært løst en stund, går rundt.
Båten tar en krapp sving og graver seg ned i sjøen. Jørgen kastes over bord, mens båten fortsetter rundt i rasende fart.
Neste runde får han båten over seg, og så føler han plutselig en intens smerte. Propellen har revet opp skjorta og laget noen dype kutt i magen. I neste øyeblikk stopper motoren, og alt blir stille. På bare noen sekunder er den fine dagen over.
«Kommer jeg til å blø ihjel nå?»
Jørgen Bråten
Han tar tak i et tau på siden av båten og prøver å holde seg i ro. Så stikker han hånda etter mobilen for å ringe etter hjelp, men telefonen har ikke overlevd saltvannsbadet.
«Takk, Gud, for at jeg har redningsvest!» er det første han tenker. Så flyr mange andre tanker i lynfart gjennom hodet hans.
«Hvorfor stoppet plutselig motoren av seg
selv?» «Hvor ille er skadet er jeg?» «Kommer jeg til å blø ihjel nå?»
Han ser seg rundt etter andre båter og roper så høyt han kan etter hjelp, men ingen hører ham. Jørgen blir liggende. Bortsett fra vindens susende lyd, er alt stille. Han begynner å bli kald. Til tross for at det snart er august, er det ikke mer enn rundt 16 grader i vannet.
Så oppdager han en jolle som kommer rett mot ham. Adrenalinet stiger, han fylles av lettelse og håp. Jolla kommer nærmere. Nå blir han endelig reddet! Så snur den plutselig og begynner å kjøre den andre veien. Snart er jolla bare en prikk i horisonten. Jørgen ligger og kjenner på tanker som blir stadig dystrere.
«Mann over bord fra liten båt, utenfor Rubingen camping ved Saltnes»
Melding fra politiet
20 juli, Saltnes, rundt kl. 19.15:
En mann på land har sett en rød jolle og en mann som ligger i vannet. Han ringer politiet og informerer om hendelsen. På operasjonssentralen
ser politiet via Geopol at en redningsskøyte er like ved havaristen. Det er skipsfører André Van Ingelgem på RS «Elias» som mottar meldingen fra politiet:
«Mann over bord fra liten båt, utenfor Rubingen camping ved Saltnes».
Mannskapet, som er på vei tilbake til stasjonen i Moss, gjør en helomvending med skøyta og kjører i maksfart mot oppgitt posisjon. Samtidig tar de kontakt med vitnet på land for å få mer detaljer.
Jørgen Bråten takker Redningsselskapet for at han lever. Her er han sammen med båtfører på RS «Elias», André Ingelgem.
De oppdager snart en båt som ligger og dupper. De går nærmere, men ser ingen havarist, og begynner umiddelbart å forberede seg på søk. De er nesten helt framme da de oppdager Jørgen, som ligger i skyggesiden av den lille jolla og klamrer seg fast til tauet på sida av båten.
Det har gått drøyt fem minutter siden RS «Elias» mottok meldingen fra politiet, og nå blir Bråten hjulpet opp i skøyta og inn i varmen.
– Adrenalinet lå over hodeskalpen på meg da jeg så skøyta. Jeg var utrolig lettet da jeg forsto at de kom for å hjelpe meg, sier Bråten da vi møter ham om bord i RS «Elias» et par uker etter hendelsen.
«At det var en person på land som så havaristen og meldte fra til politiet, var ren flaks»
André Van Ingelgem
I følge skipsfører Van Ingelgem var det flere forhold som bidro til at Bråten ble reddet.
– Det viktigste var at han hadde redningsvest og holdt seg til båten. Det er et kalkulert tiltak som jeg vil berømme ham for. Det er mye lettere å finne en båt enn en person som ligger i vannet.
– En annen ting er den gode samhandlingen mellom Redningsselskapet og politiet. Alt gikk raskt og effektivt, sier Ingelgem.
– At det var en person på land som så havaristen og meldte fra til politiet, var ren flaks. Det var også flaks at vi var i nærheten og derfor klarte å komme frem så raskt, sier han.
Redningsskøytene har vært en del av Geopol, politiets kartverk, i drøyt et år. Systemet gir politiet oversikt over redningsressurser i nærheten, noe som bidrar til kortere responstid.
– Det å kunne se direkte på skjermen hvor redningsskøytene befinner seg, er selvsagt en stor fordel for oss. Når vi loggfører et oppdrag, får vi opp en oversikt over nærmeste redningsressurs. Det har vært flere redningsaksjoner hvor vi raskt har klart å finne skøytene på denne måten, sier operasjonsleder og politioverbetjent, Ingar Signebøen.
«Havet gir og tar»
Jørgen Bråten
Bråten var rystet etter hendelsen, men det har ikke skremt han fra å dra ut på sjøen. Dagen etter dro han ut for å hente jolla, som er en konfirmasjonsgave fra faren som gikk bort for noen år siden.
– Jeg har tenkt mye på hendelsen og spesielt på hvorfor motoren plutselig stoppet. Det har den aldri gjort før. Jeg er ganske sikker på at det var faren min som kom ned fra himmelen og trykket på stopp knappen, sier Bråten.
Alt han kan om sjøen, har han lært av sin far og det tenker han å bringe videre.
– Jeg nekter å være redd for havet, men havet fortjener respekt. Havet gir og tar. Det gir, i form av rekreasjon, og det tar, i form av liv. Sånn er det bare.
Jeg ønsker å støtte Redningsselskapet
Kontonummer: 5005.26.50000