– Jeg parkerte ved Løkholmen og kastet loss. I lommen hadde jeg et par Twix. Jeg skulle jo bare tur retur Saltö og planen var å hente kjæresten litt over klokka 1900.  

Båtvante Samuel Coster (bildet t.h) fra Strömstad snakker om båtturen han tok mens kjæresten var på jobb. Planen var å ta seg en tur ned Koster-fjorden til Saltö, en årlig bursdagstradisjon. Det kunne raskt ha blitt hans siste bursdagsfeiring. 

Sundet mellom Kosterøyene og fastlandet er både velkjent og fryktet med dybde ned mot 247 meter, med norskerenna. Her ute kan det plutselig blåse opp, og strømningene tar deg raskt med ut i Skagerak hvis du mister motorkraft. Denne dagen blåste det litt, og det var derfor ikke så mange båter ute. 

Slo løs ventil   

Da klokka nærmest seg tre på ettermiddagen hadde han Saltö i sikte, og han begynte så smått å forberede seg på oppankring, da ankeret veltet og slo løs en ventil i dørken av båten. Ventilen var gjennomgående, og vann begynte straks å lekke inn. 

– Jeg forsøkte å få orden på lekkasjen, men forstod raskt at det ikke gikk. Ventilen var skadet og det kom bare mer og mer vann inn i båten. forteller Samuel, som straks begynte å øse. 

– Jeg hadde min fulle hyre med dette en stund. Så begynte jeg å se meg om etter andre båter i nærheten som jeg kunne få kontaktet, og stilte meg opp for å vinke. De få båtene han kunne se på horisonten, var for langt unna, og nå begynte han å få et alvorlig problem. 

– Jeg måtte multitaske. Styre båten, se til lekkasjen fremme i baugen og tidvis prøve å veive med armene for å påkalle oppmerksomhet. 

Så fort han slapp roret, gikk imidlertid båten feil vei mot vinden og ble drevet til havs. Nå begynte også båten å duppe mer i bølgedalene, og lå dypere i sjøen etter alt vannet den hadde tatt inn.  

– Motoren gikk fint helt til vannet sto over blokka. Da stanset den, sier Samuel. 

«Nå synker båten»

Hele tiden hadde Samuel tenkt at han hadde mobilen som backup, og kunne ringe etter hjelp.   

– Jeg blir ikke så fort engstelig og har fokus på det jeg driver med, så jeg tenkte aldri at jeg var i direkte fare sier 27-åringen. Men så begynte sjøen å gå over rekka for hver bølgedal, og Samuel tenkte at nå gjaldt det å få ringt etter hjelp. Han fisket opp mobilen med våte fingre, men fikk ikke låst den opp. Så sluknet den. Heller ikke powerbanken reagerte, det hadde kommet fukt inn i ladeåpningene.  Vannet sto nå godt over motorkassa. Og han begynte å kjenne på svak panikk.  

– Jeg fikk på meg redningsvesten, og forstod at nå er jeg snart i vannet.

Men hele tiden håpet jeg jo at noen ville få øye på meg, men tre seilbåter passerte uten å se at jeg lå dypt i vannet. 

Ingen livstegn  

Kjæresten til Samuel var ferdig på jobb og forsøkte å ringe, men kom rett til telefonsvarer. Underlig tenkte hun. Vanligvis stod han jo og ventet utenfor.  

Hun ante uråd, og ringte Samuels mor. Heller ikke de hadde hørt fra Samuel. De dro ned til båthavna, men båten lå ikke fortøyd på sin faste plass. Da forstod de at noe alvorlig hadde skjedd. De ringte straks nødetatene hvor det ble slått full alarm på redningssentralen. Også i Norge. Flere ressurser fra Norge og Sverige deltar i aksjonen.

Satt fem-seks timer på holme 

Det hadde nå gått over fem timer siden Samuel forliste og lå alene i det kalde vannet. Langt fremme så han en holme.  

– Jeg klarte omsider å nå holmen og kravlet meg opp, vrei av meg de våte klærne, men ble raskt kald. Jeg forsøkte å bruke flytevesten for å vifte til seilbåtene som strøk forbi ute i sundet. Til ingen nytte, forteller Samuel. 

– Jeg tenkte hele tiden: Kjæresten min kommer til å slå alarm. Jeg blir sikkert funnet til slutt. Men da klokka nærmet seg nitiden på kvelden, begynte håpet å svinne, sier Samuel. Og da han så sola langsomt gå ned, var han blitt alvorlig kald. 

Samuel hadde funnet en stein hvor han hadde fått litt ly.  Hver gang en seilbåt passerte reiste han seg for å vinke, men det var forgjeves. Et helikopter flyt plutselig rett over han, for så å forsvinne like fort.  

Piloten hadde ikke sett ham. Samuel var kald og fortvilet. Kreftene var borte. Og timene gikk. Men så fikk han øye på flere båter i sundet.  

– Jeg viftet med armene som en gal, forteller Samuel. 

Oppdaget av redningsskøyta 

Om bord på redningsskøyta «Ragnar Stoud Platou» sitter skipper Johan Leandersson (bildet t.h) og speider. 

– Vi fikk tildelt et søkeområde og posisjonerte oss raskt, forteller Leandersson. Det var han og mannskapet på redningsskøyta som fant Samuel.  

– Underveis hadde vi funnet en 25 liters kanne som Samuel hadde hatt om bord, så ser vi plutselig en mann stå på Ytre Vattenholmen og vinke. Det er en utrolig deilig følelse, sier Leandersson. 

– Jeg fikk ringe kjæresten min fra redningsskøyta på vei tilbake. Det var en samtale vi aldri kommer til å glemme. Det må være den beste dagen i mitt liv, sier Samuel. 

Skipper Johan Leandersson medgir at det var en fantastisk følelse å finne Samuel i live, og i god behold. 

– Vi får så utrolig mye energi tilbake når en hendelse får en slik avslutning. Gleden når du bare kan rope over sambandet og si at «Her står det noen og vinker».  

Les flere historier fra virkeligheten:

Minutter fra å bli knust

I fire meter høye bølger mistet Thor Richard Gjermunds propellen under trekking av en hummerteine utenfor Kristiansand. Han måtte holde panikken på avstand mens kona Elin ringte etter hjelp. Da redningsskøyta kom frem, var båten tre meter fra land, og kun minutter unna å bli slått til pinneved.

Reddet fra stormen

Storseilet revnet mens stormen raste i vindkastene. Den erfarne seileren Thore Guldahl (74) lå under dekk med smerter i ryggen og hodet, og forsto at han måtte tilkalle hjelp. Følelsene da jeg så redningsskøyta, er vanskelig å beskrive, sier den robuste sjøulken og blir blank i øynene. – Jeg har fått helt spesielle følelser for disse gutta her, sier Thore Guldahl fra Eydehavn i Agder.