Hopp til innhold

I storfiskens rike

Bilal Saab har sunget seg inn i norske hjem over det ganske land, men det er på Finnmarkskysten han hører hjemme.

Bilal Saab har sunget seg inn i norske hjem over det ganske land, men det er på Finnmarkskysten han hører hjemme. Her deler han livet mellom musikken, småbarnslivet og familiebedriften. Gjennom Big Fish Adventure vil han bidra til å skape opplevelser, arbeidsplasser og lokal verdiskaping – og være med på å holde lys i husan langs kysten vår. 

Tekst og foto: Arja Grimstad Ones 

–Jeg hadde en åpenbaring her i fjor. Jeg fisket skrei. Alene. I det jeg bøyde meg over ripa for å ta en fisk, slo det meg: Hvis du detter over bord nå, er det ingen som plukker deg opp. Du er alene i båten. Det er snart mørkt. Alle andre båter er på vei inn. Hva faen gjør du da? Så da knyttet jeg et tau rundt livet, og enden rundt stolryggen i førersetet. Jeg ble litt tryggere, i hvert fall.  

Bilal (27) smiler. Nesten litt unnskyldende. Å få barn har definitivt endret ham. Hans egen bevissthet om sikkerhet på sjøen er et av aspektene. 

–Før jeg ble pappa, tenkte jeg ikke så hardt over disse tingene. Jeg har alltid likt fart, spenning og adrenalin.

–Det å ha blitt far har endret meg. Det er som du får et ekstra gir. Du har en du er nødt til å komme hjem til, og jeg vil komme hjem til dem.  

–Det å ha blitt far har endret meg. Det er som du får et ekstra gir. Du har en du er nødt til å komme hjem til, og jeg vil komme hjem til dem.  

Bilal Alexander Saab ble for alvor et kjent fjes i norske hjem da han deltok i – og vant – sangkonkurransen Stjernekamp i 2019. Sammen med resten av gutta i NorthKid hadde han allerede etablert seg på den norske musikkscene. Fem unge menn fra Finnmark fylte dager med studioinnspillinger, låtskriving, konserter og til og med en andreplass i norske Melodi Grand Prix 2022. Man skulle nesten tro veien var brolagt mot en storbytilværelse. 

I storfiskens rike 

–Der! Kongeørn.  

Bilal lener seg fremover og peker gjennom frontruta. Den digre fuglen seiler over oss. Ligger på vinden og skuer ned på storfiskens rike. Sørøyas landskap åpenbarer seg. Åpent og værhardt. Med lavvoksende vegetasjon som kan stå imot arktiske vinder. I motsetning til det karrige og alpine landskapet man finner andre steder i Finnmark, er Sørøya frodig nok til å inneha kallenavnet den grønne øya. Her vokser sjeldne vekster som Hvitsoleie. Mose, lyng-hei og krattskog farger fjellsider og åpne platåer. Et grønt teppe over steinklippene som stuper ned i havet.  

Det er ikke rart at turister fra andre land, så vel som nordmenn, trekker mot nord. Det dramatiske landskapet blir eksotisk også for «søringan». Lyset, fargene, lydene av vind, fugl og hav. Følelsen av arktiske luftstrømmer mot ansikt og hender. Havet i sin konstante bevegelse, så langt øyet kan se. Lukten av salt sjø. En sanseopplevelse så sterk at den kan ta pusten fra deg. Men; er man født og oppvokst på en slik plass, vil kanskje magien forsvinne i det hverdagslige?  

Som musiker, havfiskeguide i familiebedriften Big Fish Adventure og småbarnspappa deler Bilal tiden sin mellom Oslo, Sørøya og Hammerfest. Storbylivet appellerer ikke. Han finner ikke den samme roen.   
 
–I Oslo er det alltid noe man skal rekke. Her i Hasvik ligger alt innenfor 10 minutters rekkevidde. Jeg føler jeg får utnyttet tiden min bedre. 

Også han kjenner dragningen mot øyparadiset. Og han evner fortsatt å se skjønnheten, og å sette pris på naturen utenfor stuedøra. Jakt, fiske og friluftsliv har alltid betydd mye.  

–Jeg har egentlig ikke helt klart å sette fingeren på hva som lokker meg så veldig med fiskingen. Det er en konstant læring.  Du får naturopplevelser… Friheten det gir. Om det er på havet, med en stang og jeg dupper etter kveite, eller om jeg står i en lakseelv og svinger en flue; Jeg er på én plass og tenker på én ting. En ting som egentlig er helt ubetydelig. Fisking er i det hele tatt veldig, veldig definerende for hvem jeg er.  

Bilal Saab på Sørøya

Å ha fiske som levebrød er ingen «åtte-til-fire jobb». Hverken som yrkesfisker eller som havfiskeguide. Du må brenne for faget. Det er tidlige morgener og sene kvelder. Bilal er ikke ukjent med å starte dagen før solen har stått opp, for et ivrig turfølge. Skal du ha best sjans til å fange ruggen, må du kunne lese tidevann og strøm, lysforhold, vær og sjø. Og du må kjenne de ulike artenes aktivitetsmønstre. Dermed varierer også sesongene etter art og region. Generelt har mai til september vært høysesong for turistfiskebedriftene. I de senere år har også turistfiske i vintermånedene januar til april blitt populært. Da er det Nord-Norge og skreien som lokker. Vinterfiske er dog mer nisjepreget og mer værutsatt.  

Sikkerhet i høysetet 

–Sikkerhet er alfa omega. Anser vi været og forholdene på sjøen som risikable drar vi ikke ut. Stemmen er fast. 27 år på Finnmarkskysten har lært Bilal Saab å ha respekt for sjøen.  

Redningsmannskapene på redningsskøytene har sett nok av eksempler på det motsatte. Der ønsket om storfangsten før ferien er over har skjøvet fornuften til side. Ulykkene som omfatter turistfiskere skiller seg fra ulykker relatert til yrkesfiske på en rekke områder. Påvirkende faktorer er ukjent fartøy (der turistene selv fører leid båt, uten lokalkjent guide), ukjente farvann og manglende kunnskap om lokale forhold. I tillegg er båtene ofte mindre og åpne. Kantring og fall over bord er blant de alvorligste hendelsene. Havner du først i vannet kan veien til drukning være kort. Men like alvorlig er risikoen for fatal nedkjøling og hjertestans. Selv om temperaturen i lufta kan kjennes som sommer, er situasjonen under vannskorpa en helt annen.  

Bilal har flere ganger løftet frem viktigheten av sikkerhetsutstyr og riktig vestbruk. 

–Med 10 til 14 grader i overflatetemperatur rundt Sørøya i sommersesongen er du veldig nedkjølt etter en time eller to. På den tida skal det varsles, letes og finnes, og det er kort tid. Du har ikke sjans uten flytevest.   
 
Og det er om sommeren. På vinteren, med vanntemperatur rundt fire grader, er tiden før hypotermien inntreffer langt kortere. Selv velger Bilal både tørrdrakt og redningsvest. Tørrdrakten vil sinke nedkjølingen. Redningsvesten vil i tillegg til å holde deg flytende, snu deg på ryggen og gi frie luftveier om du skulle være så uheldig å miste bevisstheten.  
 
–Tørrdrakten er dyr, men den er en billig livsforsikring, bedyrer Sørøyværingen.  
 
Det er langt i fra bare turistfiskerne som kommer i vansker. Selv drevne yrkesfiskere kan få seg en overraskelse. Bilal har selv sett hvor fort ting kan utvikle seg. En tidlig april-dag i 2025 ble han vitne til at en fisker forliste. Bilal og en kollega har fri fra guidingen og er dratt ut for jakte kveite. (Ja, for så mye elsker han å fiske; etter å ha guidet turistfiskere en uke i strekk velger han fortsatt å dra på sjøen på fridagen sin!).

Plutselig får de øye på en sjark som ligger unormalt lavt i vannet. Redningsskøyta er varslet og på vei, men Bilal og kollegaen befinner seg nærmere. Det er flaks. Rundt 30 sekunder fra øyeblikket de får øye på fiskebåten synker den. Fiskeren må hoppe i vannet. Han har ikke overlevelsesdrakt på seg og blir svært nedkjølt. På sykehuset blir kroppstemperaturen målt til knappe 31 grader. Og det etter kun svært kort tid i havet.  

Dype spor 

–Det var helt vanvittig å bevitne. Det gikk ekstremt fort. Det gikk heldigvis godt denne her gangen, men det kunne gått ordentlig galt.  Jeg har alltid hatt respekt for havet, men dette her setter jo ganske dype spor, uttalte Saab til NRK den gangen.  

Hendelsen viser hvor viktig det er med lokal beredskap. At de rette ressursene finnes, på rett sted, til rett tid. Ved Redningsselskapets hovedkontor på Noatun i Horten sitter beredskapsrådgivere og evaluerer dette bildet på daglig basis, for å være best mulig forberedt når alarmen går. Redningsskøyter og støttefartøy skal stasjoneres slik at landets kystberedskap til enhver tid ivaretas best mulig, og i tråd med behovene til fiskerne, fritidsflåten og næringstrafikken.  

 
–Vi tar nok kanskje for gitt at Redningsselskapet eksisterer. At de er der. Men det er dugnad. Det har vært der i over 130 år. Det er finansiert privat av folk og medlemmer. Det å ha det er helt uvurderlig. Det skaper en trygghet langs kysten, både for de som bringer mat på bordet og lys i husene, fiskere, folk som jobber på havet, men også de som vil ta seg en tur ut og nyte livet på havet en godværsdag.  

Det er ikke bare de som befinner seg  sjøen som har hatt god bruk for redningsmannskapenes hjelp. Når fastlandet med nærmeste sykehus er en flytur eller halvannen times ferjetur unna er det godt å ha en skøytestasjon på øya.  

–At vi har Redningsselskapet her ute, det er jo en trygghet som betyr mye på land også. Vi har personell som er trent i førstehjelp. De har hjulpet folk hvis det har vært situasjoner på fiskebruket, hjertestopp, krok i fingeren. Det er trent personell til stede i distriktet. Norge er et svært land med store avstander. Det er trygghet. Det er trygt og godt, og det er noen som er der, og det er så viktig at vi fortsetter å ha det. Det er superviktig.  

Lys i husan 

–Første gang jeg dro alene ut på havet var jeg fjorten og hadde nettopp tatt båtførerprøven. 
Minnet vekker et lite smil. 
–Jeg ble sjøsyk som faen.  
 
Heldigvis skal det litt mer til nå. For det er mange som vil ha Bilal som guide når de jakter storfangsten. Dagene på havet kan bli mange og lange. Siden 2003 har Big Fish Adventure levert drømmeturer til ivrige sportsfiskere. Mamma Mona Jacobsen Saab og pappa Ahmad Saab tok over Hasvik hotell etter Monas foreldre i 2000. Hasvik Gjestgiveri, som hotellet opprinnelig het, ble startet i 1977 som et samfunnshotell. Prosjektet bygget på tanken om at ethvert samfunn trengte et hotell for å ivareta utviklingsperspektivet. I 2002, to år etter at Mona og Ahmad overtok, ble fiskeindustrien rammet av en storkonkurs. De ferske eierne måtte se seg om etter nye inntektsstrømmer og ideen om å satse på havfisketurisme ble født.  

–På en måte har det aldri vært noe spørsmål om jeg vil overta eller ikke; for hva er jeg uten det her

Snart er det tredje generasjon som står ved roret.  
–Jeg var fire år da vi begynte med havfisketurisme. Jeg husker ingenting før det. På en måte har det aldri vært noe spørsmål om jeg vil overta eller ikke; for hva er jeg uten det her? Det er ikke en jobb. Det er en livsstil. Samtidig har jeg tenkt på om det er mulig å overta. For jeg vet hvor mye jobb det har vært. Og jeg har sett hvor mye det har kostet for to mennesker.  

Det er mye jobb å drive for seg selv. Men Norge er bygget på de små og mellomstore bedriftene (SMB). På gründervirksomhet, «stå-på-vilje» og kjærlighet til lokalsamfunnene. Hele 99% av aktive bedrifter i Norge kategoriseres som SMB, med under 100 ansatte.  

De står for halvparten av verdiskapningen og sysselsetter nærmere 60 % av lønnstakerne i landet. I distrikts-Norge er andelen ansatt i små og mellomstore bedrifter enda høyere. Ifølge NHO utgjør SMB 100% av foretakene i over 150 kommuner. Mange av disse kommunene er mindre sentrale kommuner, og fylkene Troms, Finnmark og Nordland har den høyeste andelen av sine lønnstakere i SMB.  
 
Små bedrifter som Hasvik Hotel og Big Fish Adventure skaper ikke bare verdier gjennom inntekter fra havfisketuristene, de skaper arbeidsplasser og levende lokalsamfunn.  

Det vi ikke kan ta for gitt 

27-åringen fra Hasvik ser ut til å ha både arbeidslyst og tæl. Det lover godt for Big Fish Adventure Bilal ser lyst på livet. Foreldrene har gitt ham god ballast.  
–Å være født i Norge, er som å ha vunnet i lotteriet. Du har det så bra, så mange muligheter. Du kan gjøre hva du vil. Og den tryggheten ved å vokse opp her, hvor du har mat på bordet, rent vann, strøm hele døgnet, utdannelse, helse – jeg tror vi tar alt for mye for gitt i Norge. 

Selv kan han ikke forestille seg et bedre sted enn Finnmarkskysten. Høsten 2025 flyttet Bilal, samboeren Vilde og datteren Stella til Hammerfest.  

–Sørøya er nok den plassen jeg for alltid vil kalle hjem. Det er ingenting som kommer til å være hjem på samme måte som Sørøya.  

Men hjem handler i enda større grad om menneskene man er glad i.  

–Stella og Vilde er hjem for meg nå. Der de er, vil jeg være.  

I fremtiden ønsker han å kunne fortsette å glede mennesker gjennom fiske og naturopplevelser, og samtidig ha rom for musikken. Noe han forså vidt gjorde i NRK-serien «Her lukter det fesk!», hvor han tok med seg kjente musikerkolleger på eventyrlig fiske. Den unge Finnmarkingen vil fortsette å bringe «lys i husan» langs kysten i nord.  

–Etter jeg ble pappa selv, har jeg kjent på en mye større viktighet av at jeg kommer hjem. Om 20 år, og mine barn kanskje har de samme hobbyene og er på havet, ønsker jeg at det er noen der som vil ta vare på dem om noe skulle gå galt.  

Jakten på ruggen oppleves best av den som er til stede i nuet. Den kommende bedriftslederen viser både framsynthet og evne til konsekvenstankegang. Egenskaper som vil godt med om familiebedriften en gang skal videreføres til fjerde generasjon. 

–Det må finansieres og drives. Derfor tenker jeg det er viktig å støtte.   

Han pauser.  

–Jeg vet hvert fall at verden hadde sett annerledes ut – på Sørøya hvertfall – om vi ikke hadde hatt Redningsselskapet. 

Drømmer du også om storfangsten? Les mer om Bilal og familiens store fiskeeventyr på bigfishadventure.no 

Oppdatert 28.mai.2026

Det starter med deg og meg