– Regjeringen styrker ikke kystberedskapen i takt med behovet

Regjeringen vil styrke den sivile beredskapen som del av totalberedskapen. Likevel får ikke kystberedskapen det løftet som trengs i statsbudsjettet for 2027. 

Redningsselskapet er en sentral del av redningstjenesten og totalberedskapen langs hele kysten. For å opprettholde en tilgjengelig og landsdekkende kystberedskap, må rammene for beredskapen følge med. 

I mars ba Redningsselskapet regjeringen om tre ting i statsbudsjettet for 2027: 

• Finansiering som dekker de faktiske kostnadene ved en landsdekkende kystberedskap. 

• Driftsmidler som styrker beredskapen i nordområdene. 

• Konkrete bevilgninger som følger opp nullvisjonene mot drukning.  

Budsjettforslaget gir ikke det løftet som skal til for å møte disse behovene. 

– Regjeringen har gjort beredskap og totalforsvar til en hovedsak, og den beskriver frivillige organisasjoner som en integrert del av den norske beredskapsmodellen. Det er vi glade for. Men en økning som i hovedsak viderefører dagens nivå, er ikke tilstrekkelig når kostnadene og forventningene til beredskapen øker, sier Janne Oddaker, generalsekretær i Redningsselskapet. 

Tilgjengelig og landsdekkende kystberedskap 

Kostnadene ved å drive og utvikle den maritime beredskapen har økt betydelig, og forventningene til beredskapen langs kysten er skjerpet. Rammene må gjenspeile det faktiske kostnadsnivået og omfanget av oppdraget. Forutsigbar finansiering er en investering i liv, trygghet og nasjonal beredskap. 

Dette handler ikke bare om Redningsselskapet, men om hvilken beredskap folk langs kysten skal kunne regne med når noe skjer. 

Sterkere beredskap i nordområdene 

Regjeringen legger vekt på at sivile ressurser skal inngå i totalberedskapen, og prioriterer samarbeidet mellom beredskapsaktørene. Samtidig får en ny maritim beredskapsressurs i nord ingen driftsfinansiering. Den nye redningsskøyta RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» er bygget for mer krevende værforhold og mer komplekse redningsaksjoner. Givere og næringsliv har finansiert hele skøyta. 

Regjeringen sier at sivil kapasitet skal være en del av totalberedskapen. Her har givere og næringsliv bygget en redningsskøyte for nettopp forholdene i nord. Da bør staten ta ansvar for at den kan holdes i drift og bli en varig del av beredskapen. 

Nullvisjonen mot drukning må følges opp med midler 

Så langt i år har 66 personer druknet i Norge. Nullvisjonen og den nasjonale handlingsplanen mot drukning må følges opp med øremerkede midler til koordinering og kunnskapsbasert forebygging. Uten stabile rammer går det forebyggende arbeidet tregere. 

Forebygging er noe av det mest kostnadseffektive samfunnet kan gjøre for å redde liv. Nullvisjonen må følges opp med penger, ikke bare med planer.