Hopp til innhold

Høringsnotat

Redningsselskapets høringsnotat til Meld. St. 30 “Samhandling for betre sjøtryggleik”

Redningsselskapet er takknemlig for at myndighetene har fulgt opp vårt innspill om å utarbeide en ny stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet. Vi mener den forrige stortingsmeldingen fra samferdselsdepartementet, Meld. St. 35 (2015-2016) «På rett kurs – Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing», var et skritt i riktig retning, men at den var ufullstendig ettersom den i hovedsak fokuserte på infrastruktur med vekt på passasjer- og nyttetrafikk. Derfor er det positivt at vi nå har til behandling en stortingsmelding som omfatter fritidsbåttrafikken.

Vi er videre også takknemlig for at regjeringen ved nærings- og fiskeridepartementet i den nye stortingsmeldingen skal fokusere på «bedre samhandling mellom alle aktørene når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet og kystberedskap» og at «meldingen skal også omhandle ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt». Det er generelt sett positivt at regjeringen setter sjøsikkerhet på agendaen, og vi er spesielt fornøyd med at regjeringen med den nye meldingen legger en bredere definisjon av sjøsikkerhet til grunn. Redningsselskapet mener sjøsikkerhet uten unntak bør defineres som sikkerhet for alle som ferdes på sjøen, slik at stortingsmelding derfor bør omfatte alle – fra de minste kajakkene til de største fartøyene i næringstrafikk.

Kystverkets Sjøsikkerhetsanalyse (2015) peker på en forventet trafikkvekst langs kysten på 41 % innen 2040. Dette vil kunne føre til en økning på 31 % i antall skipsulykker pr. år dersom sjøsikkerheten ikke styrkes tilstrekkelig. Trafikkveksten vil føre til en betydelig økning i oppdrag for beredskapsaktører på sjøen. En styrking av sjøsikkerheten og kystberedskapen er derfor tvingende nødvendig for å møte trafikkveksten som venter. En slik styrking er like viktig for fritidsbåtførerne som for båtførerne i nyttetrafikk og passasjertrafikk.

Regjeringen og Redningsselskapet har en felles nullvisjon om at ingen skal drukne. For å realisere dette arbeidet har vi en rekke tiltak og områder vi mener må prioriteres.

De første fem punktene som nevnes her er våre hovedinnspill. Deretter vil vi også komme med andre innspill vi mener myndighetene bør ta med seg i det videre arbeidet for bedre sjøsikkerhet.

1. Innføring av en praktisk del i undervisningsopplegget til båtførerprøven

Etter forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt følger det en rekke krav til gjennomføringen av eksamen for båtførerprøven. Forskriften setter imidlertid få eller ingen føringer knyttet til selve undervisningsopplegget, herunder finnes det ingen krav til praktisk opplæring og/eller praktisk utsjekk.

En person på 16 år kan følgelig gjennomføre et 5 timers teorikurs (i markedet ofte solgt med «beståttgaranti»), for så på påfølgende dag lovlig vil kunne føre en båt på «opptil 15 meters lengde» uten ytterligere begrensninger, herunder begrensning i fart.

Redningsselskapet er opptatt av sikkerheten til sjøs, og er én av svært få aktører som rent faktisk opprettholder et undervisningsopplegg som gir førere av båt kompetanse til å føre en båt etter de forutsettinger som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt.

Redningsselskapet har de siste 3 årene testet ut et undervisningsopplegg som inkluderer en praktisk del for å teste etterspørselen i markedet. Erfaringene så langt har vært utsolgte kurs, med svært positive tilbakemeldinger mht. kompetansen den enkelte sitter igjen med .etter gjennomføringen av et slikt kurs.

Innføringen av en praktisk del i båtførerprøven ble flagget som et ønske under Redningsselskapets representantskapsmøtet 24. mai 2019, og er videre bekreftet som et ønske i Redningsselskapets medlemsundersøkelse vedrørende kompetanse og høyhastighet fra august 2019, hvor flere enn 11 000 båtfolk har svart. Over 75 prosent av medlemmene sa seg enig i at det burde innføres en praktisk del av båtførerprøven, fordelt på 50 prosent som sa seg «Helt enig», mens 26 prosent sa seg «Ganske enig».

  • Redningsselskapet ønsker å innføre en praktisk del i undervisningsopplegget til båtførerprøven.

2. Høyhastighetssertifikat

Mange farlige situasjoner og drukningsulykker skjer som et resultat av høy fart. Å manøvrere i stor fart setter selv erfarne mannskap på prøve og er en grunn til at i Redningsselskapet trener mannskapet mye på dette.

Etter at vannscootere ble likestilt med andre fritidsfartøyer i 2017 har fartøyet blitt stadig mer vanlig i Norge. Vannscootere er en krevende farkost å beherske om du mangler erfaring. Høy fart, kraftig akselerasjon og annerledes styring gjør at vannscootere ikke oppfører seg som båter i vannet. Vi mener dette gjør et høyhastighetssertifikat enda mer aktuelt og nødvendig.

Båttype er likevel underordnet båtførerens kompetanse og erfaring. Det er båtføreren som bestemmer om båtturen skal bli trygg eller ikke. Vi mener at ved å øke kravet til kompetanse, øker vi også gleden og stoltheten ved å være på sjøen. Teknologien om bord i fritidsbåtene har hatt en rivende utvikling de siste årene mens kompetansekravene har stått stille. Det er ikke lenger uvanlig at enkelte båter kommer opp i 50 knop eller høyere. Mange stoler kanskje mer på instrumentene om bord enn de burde for vi ser dessverre at stadig flere glemmer å følge med på trafikken og omgivelsene rundt seg. Kombinasjonen økt fart og redusert oppmerksomhet øker faren for ulykker og vår egen statistikk for grunnberøringer peker i samme retning.

Vi mener det vil være naturlig for regjeringen ved nærings- og fiskeridepartementet å se på både International Certificate of Competense (ICC) og kurs for Fritidsskipper (D5L) ved innføring av høyhastighetssertifikat og utvidelse av båtførerprøven med en praktisk del. Det må også etableres ordninger som gir krav til kompetanse for den voksende gruppen med turistfiskere.

Departementet bør også vurdere ulike typer fartsbegrensninger i sitt videre arbeid med tiltak for å redusere antallet ulykker og alvorlighetsgraden i disse. Sjøfartsdirektoratets «Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» peker for eksempel på at fartsregelverket er uoversiktlig, vanskelig å orientere seg i og lite kjent. Nærings- og fiskeridepartementet må derfor arbeide for å sikre et mest mulig ensartet regelverk og at informasjon om reglene tilgjengeliggjøres med tilpassede skilt og oppdaterte kart.

Dagens båtførerprøve gir ingen opplæring i håndteringen av båter i høy fart. Et eget høyhastighetssertifikat for fritidsbåter vil kunne gi båtførere den nødvendige kompetansen.

Høyhastighetssertifikat for fritidsbåter over 35 knop er noe Statens havarikommisjon for transport (SHT) har foreslått i sin kartlegging av fritidsbåtulykker (2019). Regjeringen peker selv på 50 knop i stortingsmeldingen.

I Redningsselskapets medlemsundersøkelse vedrørende kompetanse og høyhastighet svarer 82 % at de er helt eller ganske enig i at det bør innføres eget høyhastighetssertifikat. 85 % ønsker en egen praktisk opplæring som en del av et slikt sertifikat. På spørsmål om hvor grensen bør settes svarer 57 % 30 knop, 30 % 40 knop og 13 % svarer 50 knop eller høyere.

  • Redningsselskapet ønsker å innføre et eget høyhastighetssertifikat for fritidsbåter fra 40 knop.

Rikke Lind om sjøsikkerhet

3. Holdningsskapende arbeid

Stortingsmeldingen peker på holdningsskapende arbeid som helt avgjørende for å redusere antall ulykker med fritidsbåter. Holdningsskapende arbeid er også noe Redningsselskapet mener er viktig å prioritere.

I 2019 holdt Redningsselskapet Løft blikket-kampanjen på sosiale medier. Dette for å nå ut til flest mulig om ulykkesrisikoen forbundet med fritidsbåter. Kampanjen er tilsammen sett over 8 millioner ganger. Slike holdningsskapende kampanjer er noe vi ønsker å fortsette med.

Den viktigste målgruppen å nå er unge som ofte mangler kunnskap om hav, sjø og svømming. Derfor arrangerer Redningsselskapet i dag sommerskoler for barn fra 9 til 13 år, ungdomsleirer for ungdom fra 14 til 18 år og Forebyggende Seilas – et tilbud til 5.-7.klassene. Vi ønsker å styrke dette tilbudet fremover og vi vil også blant annet satse på lokale markeringer langs kysten, samt utvikle og lansere et interaktivt spill som skal være spennende og lærerikt for barn og unge. I to år på rad har vi også arrangert Trygg havn på Noatun – et familieferieprosjekt sammen med Blå Kors for familier i vanskelige livssituasjoner. Vi vil også gå i gang med sjøvettkampanjer og svømmeopplæring mot minoritetsgrupper. Vårt arbeid med kunnskap og holdninger blant fritidsbåtfolket og fiskere vil også fornyes og gis et løft.

I Bergen bygger vi opp aktiviteten Trygg i vann hvor barn lærer seg mestring i vann utendørs. Vi fikk i høst en million kroner fra Stiftelsen Dam til Trygg i vann og vi håper på sikt å utvide å gjøre

aktiviteten landsdekkende. Derfor vil vi takke Stortinget ved familie og kulturkomiteen som i merknad i budsjettbehandlingen i høst støttet tiltaket og ba regjeringen “støtte opp om forebygging av drukningsulykker, og da særlig opp mot barn og unge.” Arbeidet med denne stortingsmeldingen er etter vår mening et relevant sted å gjøre nettopp det.

Antall omkomne på vei har gått ned i mange år og er nå på nivå med antall druknede på sjøen. Mye på grunn av fokus på forebygging og flere holdningsskapende kampanjer om ulykkesrisiko på vei. Redningsselskapet mener det nå er på tide med et tilsvarende fokus på sjø. Vi ønsker å bidra i dette arbeidet og fortsette å prioritere forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet.

  • Redningsselskapet ønsker 5 millioner i årlig støtte i 5 år til arbeidet med holdningsskapende arbeid for å redusere ulykker på sjøen og ved vann.

4. Redningsselskapets småbåtregister

En utfordring for oss som beredskapsaktør er ressurskrevende, unødvendige utrykninger hvor man ikke har mulighet til å identifisere en båt. Dette forekommer oftest når småbåter blir funnet drivende alene og man frykter mannskap har falt over bord. Da utløses dyre og tidkrevende søk- og redningsaksjoner og ressurser kan i verste fall bli utilgjengelige i andre aksjoner.

Et viktig verktøy for Redningsselskapet, for å forhindre slike utrykninger, er Redningsselskapets Småbåtregister der overskuddet går direkte til vårt beredskapsarbeid. I november 2004 inngikk Redningsselskapet en avtale med Finansdepartementet om å overta driften av det offentlige småbåtregisteret. Fra samme tidspunkt ble registrering av fritidsbåter endret fra obligatorisk til frivillig.

I dag er flere enn 185 000 småbåter registrert og vi ser at interessen for å registrere småbåter stadig øker. Bare denne høsten har vi fått ca. 4500 nye registreringer. Det er til stor nytte for oss å raskt kunne sjekke eierskapet på båter opp mot registeret og ta en avklarende telefon for å undersøke om noen er savnet fra båtene vi finner drivende. Uten denne informasjonen setter vi i gang store ressurskrevende aksjoner. Ingen skal drukne hvis vi kan unngå det, men vi ønsker å forhindre unødvendige utrykninger.

Som stortingsmeldingen Samhandling for betre sjøtryggleik selv anbefaler er det en fordel at registeret fortsetter som en frivillig ordning i regi av Redningsselskapet.

  • Redningsselskapet støtter regjeringens forslag i stortingsmeldingen om at dagens ordning med Redningsselskapets Småbåtregister er en formålstjenlig løsning og det ikke skal innføres et obligatorisk småbåtregister.

5. Reduksjon av promillegrense til sjøs

Mange av de som drukner på sjøen er påvirket av alkohol. Dette gjelder særlig de som er involvert i grunnstøting og kollisjoner, og fall i sjøen mellom båt og brygge. Høyt alkoholnivå påvirker reaksjonsevner, fører til dårligere dømmekraft og gjør kroppen i mindre stand til å holde oppe kroppstemperaturen i vann. I dag er grensen 0,8 promille, mens den er 0,2 på veien.

I land vi liker å sammenlikne oss med i Norden har man lavere promillegrensen enn i Norge. I Sverige er grensen 0,2 promille, mens det i Danmark og på Island er 0,5. Erfaringer fra lav promillegrense for de som kjører bil har utvilsomt ført til færre ulykker og dødsfall. Av 21 omkomne i båtrelaterte ulykker i 2018 var 8 påvirket eller trolig påvirket av høy promille. 8 omkomne er 8 for mange.

  • Redningsselskapet ønsker en reduksjon i promillegrensen til sjøs.

Krav til turistfiskere

Vi deler regjeringens bekymring for økningen et økende antall ulykker med båter som leies ut i forbindelse med reiselivsvirksomheter. Det er urovekkende at ulykkestallet øker og alarmerende at dette også dessverre gjelder de alvorligste ulykkene og drukninger.

I utgangspunktet bør de som besøker landet, og som gjerne vil benytte seg av båt her, bli møtt med de samme kravene til kompetanse som befolkningen ellers. Vi støtter opp om regjeringens vurderinger, men ser med forventninger på at arbeid med dette raskt fører til nødvendig krav om kompetanse. Den islandske modellen kan være et riktig virkemiddel samtidig som at kravene til utleier økes. Det må bli et krav om at de som leier ut båter til turister også forsikrer seg om at de som leier båtene har kompetanse til å legge ut langs våre fjorder og vår kyst.

Samtidig er det i dag en svært uheldig bestemmelse om at alle fartøyer med VHF-radio om bord er forpliktet til å inneha lisensabonnement, samt at minst én om bord må inneha VHF/SRC-sertifikat, noe de færreste havfisketurister innehar. Alternativet for turistfiskere blir da å måte leie båt uten VHF-radio noe vi i Redningsselskapet mener er kontraproduktivt. VHF er pr i dag den sikreste kommunikasjonskanalen til sjøs. En ordning med bruk av VHF på eiers lisens, vil bedre sikkerheten om bord og sørge for tidlig varsling med riktig posisjon ved uhell/ulykker. Ifølge SHT sin kartlegging av fritidsbåtulykker (2019) er manglende varsling en viktig årsak til dødsulykker med fritidsbåt etter kantring eller person over bord.

Etter et initiativ fra NHO Reiseliv i 2017 og et spørsmål fra Aps stortingsrepresentant Eirik Sivertsen, lovet daværende næringsminister Monica Meland å se på en forenkling av regelverket. Sjøfartsdirektoratet ble bedt om å gå gjennom regelverket i samarbeid med næringen.

Det er bedre at de får mulighet til å leie båt med VHF-radio og at utleier som har VHF-sertifikat er ansvarlig for grunnopplæring til turister. Dette er tryggere og mer praktisk.

  • Redningsselskapet mener at havfisketurister skal kunne bruke VHF på eiers lisens, forutsatt at eier har gitt grunnopplæring til leietaker.

Mer kunnskap om årsaker til ulykker

Denne stortingsmeldingen er et viktig kunnskapsbidrag om fritidsbåttrafikken i Norge, det samme er SHT sin kartlegging av fritidsbåtulykker (2019). Den gir oss nyttig og oppdatert kunnskap i vårt videre arbeid. Samtidig ser vi behovet for mer kunnskap som ikke har blitt godt nok belyst.

Redningsselskapet kommenterte behovet for en ny sjøsikkerhetsanalyse som også innbefatter fritidsbåttrafikken i våre innspill til departementet 27. november 2017. Redningsselskapet mener at behovet forsterkes i og med den kraftige veksten i antall fritidsbåter, bl.a. dokumentert i Båtlivsundersøkelsen 2018. Båteierne blir altså flere, med større og raskere båter. I Båtlivsundersøkelsen fremgår det også at mange flere har planer om å kjøpe båt. En ny sjøsikkerhetsanalyse vil kunne gi viktig fakta til nye tiltak for å hindre ulykker. I tillegg vil en ny analyse være avgjørende for fremtidig dimensjonering av redningstjeneste og beredskap.

Etter Redningsselskapets oppfatning bør regjeringen derfor gjennomføre en ny sjøsikkerhetsanalyse som også omfatter fritidsbåtene, hvor hovedfokuset bør være å avdekke årsakene til alle ulykkene som forekommer i dette segmentet. Dette er kunnskap vi trenger for å forstå hvordan vi bedre kan forhindre ulykker på sjøen.

  • Redningsselskapet ønsker at det utarbeides mer kunnskap om årsaker til fritidsbåtulykker i en sjøsikkerhetsanalyse.

Bedre samhandling i beredskapen

Redningsselskapet er positive til at regjeringen gjennom stortingsmeldingen ønsker å forbedre samhandlingen mellom statlig, kommunal og privat beredskap. Dette er nødvendig for at vi skal utnytte beredskapsressursene best mulig. I Redningsselskapet ser vi også behov for at alle departement med ansvar for beredskap og sjøsikkerhet er bedre koordinert i dette arbeidet. Det samsvarer også med Gjørv-kommisjonens anbefaling om mer samhandling.

I dag er ansvar for beredskap og sjøsikkerhet spredt i ulike departementer og underliggende direktorater. Ettersom ansvaret for sjøsikkerhetsområdet er delt mellom flere departementer, kan ikke Nærings- og fiskeridepartementet alene dekke området i planer og meldinger. Bistand fra Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet er i denne sammenheng nødvendig. Redningsselskapet har flere ganger påpekt overfor de nevnte departementer at vi kan falle mellom to stoler i det offentlige planverket. Mer helhetlig og koordinert beredskapsarbeid ville gjort arbeidet mer effektivt. Å planlegge beredskap stykkevis og delt får ikke like god effekt som å foreta et samlet løft for sjøsikkerheten.

  • Redningsselskapet ønsker en bedre og mer koordinert samhandling i sjøberedskapsarbeidet på tvers av statlige, kommunale og offentlige aktører.

Nødvendig med felles ressursregister

Trafikkveksten som Kystverkets Sjøsikkerhetsanalyse (2015) peker på vil føre til en betydelig økning i oppdrag for beredskapsaktører på sjøen. En styrking av sjøsikkerheten og kystberedskapen er derfor tvingende nødvendig for å møte trafikkveksten som venter. En slik styrking er like viktig for fritidsbåtførerne som for båtførerne i nyttetrafikk og passasjertrafikk.

Redningsselskapet utførte ca. 80 % av de maritime redningsoppdragene til Hovedredningssentralen i 2018, og er dermed den viktigste tilbyderen av redningstjenester samfunnet har på sjøen. Dette bør forankres i større grad hos myndighetene som har ansvar for redningstjenesten. Vi er derfor fornøyd med at BarentsWatch tjenesten Felles ressursregister skal gi bedre oversikt over hvilke beredskapsressurser som er tilgjengelige. Skal Felles ressursregister fungere best mulig er det viktig at det forankres hos – og implementeres av alle aktører som bidrar i sjøredningstjenesten.

  • Redningsselskapet ønsker at Felles ressursregister forankres og implementeres av alle relevante aktører.

Styrking av slepekapasitet og havariberedskap

Redningsselskapet har stor slepekapasitet og havariberedskap som i større grad kan og bør utnyttes i tillegg til Kystvakten som vi har et godt samarbeid med. Vi har 52 redningsskøyter med høy responskapasitet i beredskap. Gjennom ytterligere samarbeid og koordinering mellom den statlige beredskapen og Redningsselskapet kan vi bedre utnytte hverandres ressurser. Man kan i større grad utfylle hverandre ved at redningsskøytene redder mannskapet dersom havaristen er på vei til å forulykke eller ved at Redningsselskapet berger fartøy (og mannskap) ved å hindre dem i å renne på land dersom de har mistet motorkraft. I tilfelle det er snakk om større fartøyer og vi ikke selv sleper dem til kai kan vi holde dem til større fartøyer (som kystvakten) kommer og tar over slepet.

  • Redningsselskapet ønsker at det legges vekt på dimensjonering av slepekapasitet og havariberedskap og at regjeringen prioriterer dette arbeidet.

Satsing på et kystløft

Å satse på sjøberedskap er ikke en kostnad, men en god samfunnsøkonomisk investering i livredning og berging av verdier. Rapporten «Samfunnsnytten av Redningsselskapets virksomhet» fra Menon Economics (2016) viser at den totale samfunnsnytten av Redningsselskapets arbeid beløper seg til to milliarder kroner hvert år. Det er en økning på 200 millioner kroner siden 2012 og ca. 3,5 ganger så mye som driftskostnadene våre.

Vi savner den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å styrke sjøsikkerheten bør vektlegges i stortingets behandling av stortingsmeldingen. I NTP 2018-2029 (s. 3) heter det at «samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samt samfunnssikkerhet (…) har vært avgjørende for investeringsporteføljene.» men i stortingsmeldingen Samhandling for betre sjøtryggleik er ikke dette utdypet i spesielt stor grad.

Redningsselskapet mener at det må investeres mer i redningsinnsatsen for å sikre at redningstjenesten skal bli enda bedre og redde flere liv. Det er stort behov for ytterligere forebyggende arbeid, og Redningsselskapet ønsker å jobbe for et «kystløft» – et løft for bedre sikkerhet og trygghet langs kysten. For å klare dette trenger vi ytterligere midler til redningsskøyter med frivillig bemanning, rekruttering av frivillige og koordinering og organisering av flere frivillige som kan drive aktiviteter for barn, unge og voksne i ulike lokalsamfunn.

Et kystløft bør være langsiktig. En slik opptrappingsplan vil også være relevant for å etterleve regjeringens egen visjon når NTP 2014-2023 legger til grunn en nullvisjon på sikt når det gjelder tap av menneskeliv, i tillegg til konkrete mål om at sjøsikkerhetsnivået skal opprettholdes og forbedres.

  • Redningsselskapet ønsker et langsiktig kystløft med konkrete tiltak for å realisere nullvisjonen.

Vi ser frem til videre god dialog med myndighetene!

Med vennlig hilsen

Redningsselskapet

Rikke Lind, genreralsekretær