Redningsselskapet er takknemlig for at myndighetene har fulgt opp vårt innspill om å utarbeide en ny stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet. Vi mener den forrige stortingsmeldingen fra samferdselsdepartementet, Meld. St. 35 (2015-2016) «På rett kurs – Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing», var et skritt i riktig retning, men at den var ufullstendig ettersom den i hovedsak fokuserte på infrastruktur med vekt på passasjer- og nyttetrafikk. Derfor er det positivt at vi nå har til behandling en stortingsmelding som omfatter fritidsbåttrafikken.
Vi er videre også takknemlig for at regjeringen ved nærings- og fiskeridepartementet i den nye stortingsmeldingen skal fokusere på «bedre samhandling mellom alle aktørene når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet og kystberedskap» og at «meldingen skal også omhandle ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt». Det er generelt sett positivt at regjeringen setter sjøsikkerhet på agendaen, og vi er spesielt fornøyd med at regjeringen med den nye meldingen legger en bredere definisjon av sjøsikkerhet til grunn. Redningsselskapet mener sjøsikkerhet uten unntak bør defineres som sikkerhet for alle som ferdes på sjøen, slik at stortingsmelding derfor bør omfatte alle – fra de minste kajakkene til de største fartøyene i næringstrafikk.
Kystverkets Sjøsikkerhetsanalyse (2015) peker på en forventet trafikkvekst langs kysten på 41 % innen 2040. Dette vil kunne føre til en økning på 31 % i antall skipsulykker pr. år dersom sjøsikkerheten ikke styrkes tilstrekkelig. Trafikkveksten vil føre til en betydelig økning i oppdrag for beredskapsaktører på sjøen. En styrking av sjøsikkerheten og kystberedskapen er derfor tvingende nødvendig for å møte trafikkveksten som venter. En slik styrking er like viktig for fritidsbåtførerne som for båtførerne i nyttetrafikk og passasjertrafikk.
Regjeringen og Redningsselskapet har en felles nullvisjon om at ingen skal drukne. For å realisere dette arbeidet har vi en rekke tiltak og områder vi mener må prioriteres.
De første fem punktene som nevnes her er våre hovedinnspill. Deretter vil vi også komme med andre innspill vi mener myndighetene bør ta med seg i det videre arbeidet for bedre sjøsikkerhet.
1. Innføring av en praktisk del i undervisningsopplegget til båtførerprøven
Etter forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt følger det en rekke krav til gjennomføringen av eksamen for båtførerprøven. Forskriften setter imidlertid få eller ingen føringer knyttet til selve undervisningsopplegget, herunder finnes det ingen krav til praktisk opplæring og/eller praktisk utsjekk.
En person på 16 år kan følgelig gjennomføre et 5 timers teorikurs (i markedet ofte solgt med «beståttgaranti»), for så på påfølgende dag lovlig vil kunne føre en båt på «opptil 15 meters lengde» uten ytterligere begrensninger, herunder begrensning i fart.
Redningsselskapet er opptatt av sikkerheten til sjøs, og er én av svært få aktører som rent faktisk opprettholder et undervisningsopplegg som gir førere av båt kompetanse til å føre en båt etter de forutsettinger som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt.
Redningsselskapet har de siste 3 årene testet ut et undervisningsopplegg som inkluderer en praktisk del for å teste etterspørselen i markedet. Erfaringene så langt har vært utsolgte kurs, med svært positive tilbakemeldinger mht. kompetansen den enkelte sitter igjen med .etter gjennomføringen av et slikt kurs.
Innføringen av en praktisk del i båtførerprøven ble flagget som et ønske under Redningsselskapets representantskapsmøtet 24. mai 2019, og er videre bekreftet som et ønske i Redningsselskapets medlemsundersøkelse vedrørende kompetanse og høyhastighet fra august 2019, hvor flere enn 11 000 båtfolk har svart. Over 75 prosent av medlemmene sa seg enig i at det burde innføres en praktisk del av båtførerprøven, fordelt på 50 prosent som sa seg «Helt enig», mens 26 prosent sa seg «Ganske enig».
- Redningsselskapet ønsker å innføre en praktisk del i undervisningsopplegget til båtførerprøven.
2. Høyhastighetssertifikat
Mange farlige situasjoner og drukningsulykker skjer som et resultat av høy fart. Å manøvrere i stor fart setter selv erfarne mannskap på prøve og er en grunn til at i Redningsselskapet trener mannskapet mye på dette.
Etter at vannscootere ble likestilt med andre fritidsfartøyer i 2017 har fartøyet blitt stadig mer vanlig i Norge. Vannscootere er en krevende farkost å beherske om du mangler erfaring. Høy fart, kraftig akselerasjon og annerledes styring gjør at vannscootere ikke oppfører seg som båter i vannet. Vi mener dette gjør et høyhastighetssertifikat enda mer aktuelt og nødvendig.
Båttype er likevel underordnet båtførerens kompetanse og erfaring. Det er båtføreren som bestemmer om båtturen skal bli trygg eller ikke. Vi mener at ved å øke kravet til kompetanse, øker vi også gleden og stoltheten ved å være på sjøen. Teknologien om bord i fritidsbåtene har hatt en rivende utvikling de siste årene mens kompetansekravene har stått stille. Det er ikke lenger uvanlig at enkelte båter kommer opp i 50 knop eller høyere. Mange stoler kanskje mer på instrumentene om bord enn de burde for vi ser dessverre at stadig flere glemmer å følge med på trafikken og omgivelsene rundt seg. Kombinasjonen økt fart og redusert oppmerksomhet øker faren for ulykker og vår egen statistikk for grunnberøringer peker i samme retning.
Vi mener det vil være naturlig for regjeringen ved nærings- og fiskeridepartementet å se på både International Certificate of Competense (ICC) og kurs for Fritidsskipper (D5L) ved innføring av høyhastighetssertifikat og utvidelse av båtførerprøven med en praktisk del. Det må også etableres ordninger som gir krav til kompetanse for den voksende gruppen med turistfiskere.
Departementet bør også vurdere ulike typer fartsbegrensninger i sitt videre arbeid med tiltak for å redusere antallet ulykker og alvorlighetsgraden i disse. Sjøfartsdirektoratets «Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» peker for eksempel på at fartsregelverket er uoversiktlig, vanskelig å orientere seg i og lite kjent. Nærings- og fiskeridepartementet må derfor arbeide for å sikre et mest mulig ensartet regelverk og at informasjon om reglene tilgjengeliggjøres med tilpassede skilt og oppdaterte kart.
Dagens båtførerprøve gir ingen opplæring i håndteringen av båter i høy fart. Et eget høyhastighetssertifikat for fritidsbåter vil kunne gi båtførere den nødvendige kompetansen.
Høyhastighetssertifikat for fritidsbåter over 35 knop er noe Statens havarikommisjon for transport (SHT) har foreslått i sin kartlegging av fritidsbåtulykker (2019). Regjeringen peker selv på 50 knop i stortingsmeldingen.
I Redningsselskapets medlemsundersøkelse vedrørende kompetanse og høyhastighet svarer 82 % at de er helt eller ganske enig i at det bør innføres eget høyhastighetssertifikat. 85 % ønsker en egen praktisk opplæring som en del av et slikt sertifikat. På spørsmål om hvor grensen bør settes svarer 57 % 30 knop, 30 % 40 knop og 13 % svarer 50 knop eller høyere.
- Redningsselskapet ønsker å innføre et eget høyhastighetssertifikat for fritidsbåter fra 40 knop.