Hopp til innhold

Ombygde redningsskøyter

Tekst og foto: Frode Pedersen 

Gode rutiner for kontinuerlig vedlikehold. Flinke og fornøyde mannskaper som liker å ha orden rundt seg. Inspektører som hele tiden ser etter optimaliseringer. Redningsselskapet kaller det fornuftig gjenbruk av eksisterende materiell og bærekraftig drift. Velkommen om bord i resirkulerte «Kaptein Egil J. Nygård»

Egner seg godt til «gjenbruk»

Sist ut av de «resirkulerte» redningsskøytene er redningsskøyta «Kaptein Egil J. Nygård». Opprinnelig bygget på verftet til Brødrene Hukkelberg på Aukra for 16 år siden. Redningsselskapet har nå 15 stykker av denne typen skøyter som går under navnet Simrad-klassen.

– En medvirkende årsak til at vi har valgt å resirkulere så mange av våre skøyter i Simrad-klassen, handler også om tilbakemelding fra våre brukere. Det vil si de frivillige mannskapene langs hele kysten. De mener disse skøytene har så høy driftsstabilitet, og er av en slik byggekvalitet, at de egner seg meget godt til «gjenbruk», sier leder for nybyggavdelingen i Redningsselskapet, Kjell-Reino Christiansen. 

Enorme besparelser

Allerede nå ligger skøyte nummer åtte på beddingen for å bygges om. Dette er RS «Kjøpstad» som, i tillegg til en rekke tekniske oppdateringer, også skal forlenge skroget med en meter. En dyrere oppgradering enn det som hittil er gjort. En ny skøyte i denne klassen koster cirka 11 millioner. Til nå ligger kostprisen per resirkulert skøyte på seks millioner. En besparelse for Redningsselskapet på fem millioner.

– Dette er en bærekraftig utvikling som vi i Redningsselskapet nå jobber stadig mer med. Vårt materielle er generelt meget godt vedlikeholdt. Det gjør at vi nå har bestemt oss for å øke livslengden til skøytene med 15 til 20 år, sier inspektør Jarle Svenningsen i Redningsselskapet.

Han har de senere årene hatt ansvaret for både nye og gamle redningsskøyter som er bemannet med frivillige. Dette er som oftest noe mindre redningsskøyter enn de du ser for eksempel på værutsatte kyststeder.

– Etter en full ombygging av styrhus, strukturell gjennomgang av skrog, og med ny og moderne instrumentering, er disse skøytene mer eller mindre som nye. De er meget robuste, og tåler ofte like mye som sine større brødre og søstre i selskapet, og her blir det vel til at mannskapet må gi seg før skøyta, når været blir for tøft, sier Svenningsen. 

Etter en full ombygging av styrhus, strukturell gjennomgang av skrog, og med ny og moderne instrumentering, er disse skøytene mer eller mindre som nye.

jarle svenningens, inspektør

Mannskapet digger den «nye» båten

Han får støtte fra båtfører Rune Løvold om bord i RS «Kaptein Egil J. Nygård». Han forteller at det «nye» styrhuset som har kommet i forbindelse med ombyggingen gjør at miljøet om bord blir bedre. Et stillere styrhus gjør at dialogen om bord flyter bedre og at det blir lettere å drive opplæring når man kan snakke sammen uten å rope til hverandre. Bedre plass og langt bedre organisering av utstyret er også to viktige gevinster, ifølge Løvold.

– Nå har også matrosene tilgang til skjermer fra sine plasser bak båtfører og bestmann. På den måten kan vi fordele oppgaver mellom oss. Matrosene kan følge med på slep, bruke det varmesøkende kameraet, observere maskinrommet via kameraer, noe som virker inkluderende og engasjerende på samme tid. Vi er ellers opptatt av å slippe alle til i styrhuset. Det er viktig for å motivere mannskapet til å ta nye steg på veien mot «skipper» om de ønsker det, sier Rune Løvold i Sjøredningskorpset Solund og Gulen.

Fornuftig oppgradering

Jarle Svenningsen, som tilhører nybyggavdelingen i Redningsselskapet, sier de hele tiden er opptatt av oppgraderinger som skal gi mer kapasitet, men med lavere forbruk. På den siste skøyta kommer det nye motorer og nye vannjetter. En investering som gir høyere fart på lavere turtall, og med ekstra krefter til å slepe havarister.

– Vi vil med denne installasjonen, og investeringen i fremdrift, kunne opprettholde fart som resterende redningsskøyter i Simrad-klassen, men med mindre turtall og deretter reduksjon i diesel/utslipp og slitasje på motorer. I fart betyr dette en gevinst på tre knop med samme forbruk som vi i dag har på tilsvarende båter. Dette er jo ett av mange eksempler på hvordan vi hele tiden ser etter tekniske nyvinninger som gjør oss litt grønnere, sier Svenningsen.

Redningsselskapets frivillige skøyter er alle klasset for fartsområde «liten kystfart» som betyr at de kan gå 25 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Svenningsen sier det er motiverende for både mannskap og fartøy at Sjøfartsdirektoratet nå har skjerpet krav og regler for fartøy over åtte meter som brukes i operativ beredskap. Han får støtte fra Christiansen, som legger til at ved å fornye et allerede kjent verktøy, gir det mannskapene større trygghet og besparelser på opplæring.

– Kravene som legges på oss som rederi, og på våre frivillige mannskaper, gjør at alle skjerper seg i forhold til standard og vedlikehold. Vi lærer samtidig enormt mye for hver gang vi bygger om en redningsskøyte. Det er få som blir helt like, for i den marintekniske verden skjer ting veldig raskt. Motiverende for både oss og brukerne, og mer kraft og reduserte utslipp er blitt enormt viktig. Utviklingen av motorer og sensorteknologi gir oss et bedre styringsverktøy, sier Kjell-Reino Christiansen.

Fakta om Simrad-klassen