«Mayday! Mayday! Det er Ægir!»
Jan Adolfsen gransker skjermen. Finnes det noen der ute? Styrmannen lar det varmesøkende kameraet sveipe over skjærene foran seg. Havet fråder. Det koker i hvitt og gjør søkeforholdene vanskelige.
Bølgene skyller over moloen med enorm kraft den 10. Oktober 2016. Sammen med skipsfører Thor Hugo Johansen og maskinist Csaba Lango leter Jan i de voldsomme vannmassene. Vitner har fortalt om en mann som har gått ut på moloen for å se på bølgene. Men bølgene er svære. De skyller over moloen med voldsom kraft og brått får en bølge grep om mannen som ikke klarer å stå i mot. På sekunder blir han dratt ut i de frådende massene. Jan myser mot skjermen. Skimter han konturene av et menneske? Han zoomer inn kamera. Over monitoren danser bølgene viltert, men ingen mennesker er å se. Sikten denne torsdagen er umulig. I luften hvirvler sjøsprøyten. Det har begynt å mørkne. Et Sea King helikopter kretser i lufta. Himmel og hav går nærmest i ett.
Skipsfører Thor Hugo styrer RS «Ægir» mot bølgene. Hver gang baugen dykker ned i en bølgedal skyller havet over dekk, pisker mot styrhusrutene og gjør at alt blir uklart. Vindusviskerne jobber iherdig men fånyttes. I det grunne vannet på ruller havet i svære bølger som bygger seg opp og bryter inn mot land. Lista er et værhardt område. Thor Hugo kjenner det godt. Han har vært ute i storm før. I 44 år har han jobbet som redningsmann – de siste 28 årene på RS «Ægir».
Lyden av uværet som herjer utenfor blir brutt av en styrhustelefonen. Den erfarne skipsføreren løfter av røret. Han hører personen i andre enden si at de har mistet radioforbindelsen med skøyta. Thor Hugo løfter blikket til VHF’en. Reiser seg opp for å stille inn kanalen. I samme øyeblikk kjenner styrmann Jan en merkelig bevegelse i skøyta. I sidesynet rekker han så vidt å registrere noe virvlende hvitt før alt blir mørkt; «Ægir» er tatt av en brottsjø. Bølgen som treffer dem har en massiv kraft. Den slår redningsskøyta rundt og presser «Ægir» ned i det septemberhavet.
Mannskapet kastes rundt inne i styrhuset. Jan treffer først styrhustaket før han havner på babord side, oppå skipsfører Thor Hugo og maskinist Csaba. Alarmene hyler og piper. Det går så fort at de knapt rekker å registrere hva som har skjedd før de befinner seg i en forslått i et hjørne av styrhuset. Røde blink fra varselslampene skjærer gjennom mørket som omringer dem i takt med alarmene som uler og piper om at noe er feil. Thor Hugo og Jan famler i mørket for å reise seg . Klemt under dem ligger maskinist Csaba.
«Hopp i sjøen! Hopp i sjøen! Hopp i sjøen! Én og én!»
Så skjer det igjen. Ny sjø. Nok en gang går Ægir rundt. Igjen havner de på gulvet. I det voldsomme havet kjemper redningsskøyta for å holde seg på rett kjøl, som en liten båt i et stort sint hav – men hun klarer brasene. Det er den eneste tanken som farer gjennom hodet til Thor Hugo der han og de to andre prøver å gjenvinne kontrollen. Hun snudde, akkurat slik hun skulle! Ny sjø. Nok en gang settes alt på hodet, men «Ægir» kjemper for å holde seg oppreist. Da skøyta igjen retter seg opp er styrhuset et kaos. Bøker, permer, kikkerter ligger slengt rundt sammen med løsnede takplater. Skipsføreren beordrer at alle gjør seg klare til evakuering. Maskinist Csaba Lango henter ned overlevelsesdraktene. Csaba og Jan kler seg fort, men Thor Hugo har større vansker. Hva har hendt med den høyre armen? Den vil ikke lystre, henger bare slapt ned fra siden og gjør usigelig vondt.
Mens Csaba hjelper Thor Hugo griper Jan den bærbare VHF’en «Mayday. Mayday. Det er Ægir.» I andre enden svarer Rogaland Radio. På kort tid er Seaking helikopteret kalt opp og satt i kontakt med redningskøyta. I alt levenet fra alarmene er det vasneklig å oppfatte hva piltoten i helikopteret sier. RS Fra stillingen på gulvet ser Jan ned i salongen. Det ser ut til at hvit røyk dekker kaoset. Ulmebrann? Han griper den bærbare vHF’en og sender ut et Mayday. «Ægir» har mistet styringen og kastes nå faretruende raskt mot fjæresteinene.
Men havet vil det annerledes; bølgen som treffer Jan er enorm.
«Hopp i sjøen! Hopp i sjøen! Hopp i sjøen!» Jan hører beskjeden fra redningshelikopteret gjennom radioen. Én etter én skal de hoppe ned i de 10 meter høye bølgene. Det er farlig å plukke dem opp fra dekket på skøyta. Den beveger seg for mye. Landingen vil bli vanskelig ettersom de store bølgene sender skøyta opp og ned. Hvis de ikke treffer riktig kan vaieren redningsmannen henger i kan hekte seg opp og hvis skøyta går rundt igjen kan den dra med seg helikopteret også. Forholdene er ekstreme, men det finnes ingen gode alternativer. Redningsmann Sveinung Tjessheim slipper seg ut fra helikopteret. Han henger i wiren og ser redningkolleger klamre seg fast i en båt uten styring. Lyskasteren fra helikopteret sveiper over det svarte havet der Thor Hugo nå venter på å bli bragt i sikkerhet. På kort tid er Sveinung på plass og får tredd redningsslyngen over ham. Sammen heises de opp til helikopteret.
«Vi er trent på slike situasjoner og er inneforstått med at det vi driver med ikke er uten risiko.»
CSABA LANGO, MASKINIST PÅ RS «ÆGIR»
Jan er nestemann ut. Han hopper. Jan ser opp på redningsmannen som er på vei ned for å plukke ham opp og bringe ham i sikkerhet. Men havet vil det annerledes; bølgen som treffer Jan er enorm. Den griper tak i ham på sekunder er han kastet 30 meter innover i de frådene vannmassene. Han tumler rundt. I det ene sekundet har han hodet over vann, i det neste under. Han klarer ikke å orientere seg. Hva er opp? Hva er ned? Rundt ham er alt svart. Han ser ingenting men kjenner et uhyggelig vannpress i det det kalde vannet presser seg inn under hetta, renner nedover ryggen og begynner å fylle drakta. Smaken av salt sjøvann fyller munnen. Over ham kretser helikopteret. På ny må piloten manøvrere maskinen i posisjon. Vinden, sikten og det urolige havet krever presisjon, men også at de handler raskt før nok en bølge får tak i Jan. Øyvind er nødt til å treffe riktig for at ytterligere liv ikke skal settes i fare. Hengende under helikopteret gjør redningsmann Sveinung seg klar til et nytt forsøk. Blikket er konsentrert. Fokusert på den oransje redningsdrakten til Jan som han ikke vil slippe av syne. Han går i vannet – og der! Han tar et godt tak i Jan, legger selen om den medtatte styrmannen og gir tegn til at de kan heises opp. Bølgene og vinden svinger dem fra side til side, men etter litt kommer heisen i gang. Jan puster lettet ut.
«Du rekker ikke å tenke så mye før du plutselig er i sjøen. Men jeg ble litt redd når jeg kjente hvilke enorme krefter som var i sving i bølgene»
sier overstyrmann Jan Adolfsen (tv).
Med Jan og Thor Hugo trygt om bord vender piloten mot «Ægir» igjen. Maskinisten Csaba står fortsatt på dekk. Uten styremuligheter er «Ægir» prisgitt bølgene som har dreid skøyta. Svære bølger spiser seg innover akterdekket. Hopper Csaba i havet nå vil han bli knust mot sin egen redningsskøyta. Heldigvis har han radiokontakt med helikopteret. Trente øyne leser situasjonen. Det er farlig men de blir nødt til å hente ham fra dekket. Sveinung og Csaba forbereder seg. Bevegelsen i havet gjør landingen vanskelig. De er parate, men avventende. Venter til skøyta har drevet litt nærmere land og beveger seg mindre. Det går. Plutselig er Sveinung på dekk og får sikret Csaba. Sammen stiger de opp til helikopteret og forlater «Ægir» som med brukket mast og store skrogskader nærmer seg fjæresteinene.
«Om vi skulle unnlatt å dra ut slik forholdene var? Nei. Det var aldri et alternativ å la være å forsøke å redde liv.»
THOR HUGO JOHANSEN, SKIPSFØRER RS «ÆGIR»
Det ble ikke mye søvn den natten. Selv om de alle holdt hodet kaldt da det sto på, dukker tankene opp i ettertid. Det kunne gått så utrolig mye verre. Og hvordan vil det gå med turisten som ble hentet opp av vannet ved moloen og brakt til Haukeland Universitetssykehus? Dagen etter får de nyheten de fryktet; den unge russiske mannen klarte seg ikke gjennom natten. Det finnes voldsomme krefter i havet. Havet er uforutsigbart. Havet gir, men det tar også. «Selv hadde vi englevakt» sier Thor Hugo. «Hadde ikke redningshelikopteret vært så nære er det ikke sikkert at vi hadde sittet her i dag vi heller.». De tre mennene har tilbragt et liv på sjøen. De har følt kraften i bølgene og kjent vindstyrken til en orkan. De har kjent på presset i dramatiske redningsaksjoner og sorgen i situasjoner der havet har vunnet og liv er gått tapt. De er et godt team. «Vi er trent på slike situasjoner og inneforstått med at det vi driver med ikke er uten risiko», sier Csaba.
Å være en livline til mennesker i havsnød ligger i ryggmargen til de tre mennene. «Om vi skulle unnlatt å dra ut slik forholdene var?» Thor Hugo er bestemt: «Nei. Det var aldri et alternativ å la være å forsøke å redde liv.»
Jeg vil gi en livreddende gave!
Kontonummer: 5005.26.50000