– Vet ikke hvor lenge vi hadde holdt ut
Kraftig nedkjølte og drivende mot storhavet i økende vind klamret Cathrine og kjæresten, Christopher, seg til den kantrede jolla i syv graders vann. Bølgedalene ble stadig dypere.
Tekst og foto: Amund Hestsveen/RS
Minuttene som skilte liv fra død
Rutinerte redningsmenn om bord på RS 132 «Gjert Wilhelmsen» holdt hodet kaldt da to hobbyfiskere kantret i åpen båt på Breivikfjorden i opptil 7 meter høye bølger.
Det var en av de dagene hvor sjøen viser sine krefter. Vinden ulte over Lopphavet, og bølgene reiste seg som vegger mot land. Værmeldingen varslet stiv kuling og farlige forhold. Selv de store fiskeskøytene ble liggende ved kai.
Men, fire utenlandske hobbyfiskere tok likevel sjansen. Med to små aluminiumsbåter og påhengsmotorer la de ut fra Breivikbotn, med håp om storfangst.
De rakk aldri så langt.
Midt ute i Breivikfjorden, på vei mot det åpne havet, slo været til for fullt. Bølgene kom tettere. Vinden tok tak, isen la seg over utstyr og dørken, og tettet igjen dreneringshullene til lensing.
Et kraftig slag fra en hekkbølge på vei ned i en bølgedal – og båten veltet rundt som et eggeskall. To av de fire ble kastet i det iskalde vannet midtfjords mot Lopphavet. Heldigvis klarte de å komme seg opp på kjølen – våte, kalde, og helt uten beskyttelse mot kulda.
Et nødoppkall over radio ble fanget opp av Hovedredningssentralen, men forbindelsen var dårlig. Det var uklart hvor de befant seg, og hva som egentlig hadde skjedd. Man tok ingen sjanser. Et redningshelikopter ble sendt ut. Og fra basen i Sørvær satte mannskapet på redningsskøyta RS 132 «Gjert Wilhelmsen» umiddelbart kursen ut – uten å vite nøyaktig hvor de skulle. Ombord var skipsfører Jahn André, overstyrmann Alexander og maskinsjef Kjell. Sammen kjempet de mot naturkreftene for å finne to liv – i en åpen fjord, i snø og is, under tidspress.
Din hjelp redder liv
Dine pengegaver gjør det mulig for oss å drifte og utvikle det laget som utgjør Redningsselskapet. Laget som berger liv og verdier når ulykker skjer, og forhindrer flere gjennom å øke kunnskapen om havet blant alle som ferdes her.
«Vi hadde ikke skikkelig posisjon, karene i den andre båten var åpenbart stresset, og de hadde bare ramset opp tallene fra kartplotteren i én utydelig setning. Vi måtte gjette litt.»
Der ute i kaoset – i 1–2 grader kaldt vann – begynte klokka å tikke. I så kaldt vann er det snakk om minutter før kroppen gir opp.
En annen fiskeskøyte i området klarte å gi mer presise koordinater. Redningsskøyta justerte
kursen og etter 20 minutter fikk de øye på dem; to skikkelser som klamret seg til en kantret båt, iskalde og alene i vinterhavet.
Så begynte redningen.
Livbøye og tau ble kastet ut. Mannskapet ropte gjennom vinden. De måtte hoppe. De måtte tørre å slippe det lille de holdt fast i – og stole på redningsmannskapene. Det er ofte det mest krevende øyeblikket i en redningsaksjon. De hoppet. Og mens den ene mannen ble dratt om bord, mistet den andre grepet og gled av kjølen – men han ble reddet i siste sekund.
De ble ivaretatt hele veien inn til land. De hadde vært minutter unna å bukke under for kuldesjokk. Takket være redningsmannskapets gode samarbeid, trening – og vilje til å gå ut når alt annet stopper – gikk det bra.
– Når det er 1 til 2 grader i vannet, er det ikke mange minutter du skal være uti før du mister kraft i bein og armer, og da går du ned, sier redningsmennene stille. De tenker at det var nære på, denne gangen.
– Vi overvåket dem nøye på vei inn, for å se etter forandringer i væremåte. Vi har rutiner for å snakke med folk som har vært ute og eksponert for kaldt vann, forklarer maskinsjef Kjell.
De hadde svelget litt vann, men var ellers i grei form. Ambulansen ventet på land, redningshelikopteret fra 330-skvadronen returnerte til basen.
– Det er mye som kan inntreffe av tilstander selv etter at du får varmen i deg, og når du i tillegg er litt oppe i årene som disse var, kan de få både sirkulasjonssvikt og trøbbel med hjerte og lunger.
Tilbake på Sørvær fikk de to litauerne en helsesjekk av ambulansepersonellet, og det ble besluttet at de ikke hadde behov for videre oppfølging.
I dagene før og etter denne operasjonen reddet teamet på redningsskøyta «Gjert Wilhelmsen» ytterligere fem personer på sjøen, flere av dem yrkesfiskere. Det er ikke spøk å være i båt når det blåser opp slik.
Dette er bare én av utallige redningsaksjoner hvert eneste år langs Norges lange og værharde kyst. Noen historier ender godt. Andre rekker vi ikke frem til i tide. Men én ting er sikkert: Redningsselskapet er alltid klare. Døgnet rundt. I all slags vær. For å redde liv.
Det er mennesker som deg som gjør dette mulig. Ved å gi en gave i dag, bidrar du til at vi kan være på plass – neste gang stormen slår til. Du gir oss drivstoff. Utrustning. Trening. Du gir håp. Og du redder liv.
Tekst og foto: Amund Hestsveen/RS
