Fortøy for storm
Fortøy for storm, heter det. Men hvordan gjør man det?
Når man skal fortøye en båt, være seg til egen brygge eller i en havn, så er det viktig at man forholder seg til prinsippet som heter «å alltid fortøye for storm». Her har du våre beste fortøyningstips.
Hva bør du tenke på?
- Bruk lange tau forut og akter
- Bruk dobbel fortøyning (legg tauet dobbelt)
- Fortøy med akterfortøyning, forfortøyning og to spring (se video)
- Bruk rikelig med fendere
- Husk smertinger der tauene gnisser
- Bruk strekkavlastere om du har fast plass i havna
- Unngå brest på steder det er stor forskjell på flo og fjære
- Sjekk selvlensingen på båten. Den kan tettes av løv og skitt
Bruk kvalitetstau
Det er viktig å kun bruke tau som er beregnet for fortøyning, og som er tilpasset båtens størrelse og vekt. «Slått tauverk» egner seg best til fortøyning, fordi dette tauverket er svært slitesterkt og strekker seg opp til 30 %, noe som betyr at du slipper harde rykk i båt og brygge. I tillegg er det viktig å vite tauets bruddstyrke, og at det er dimensjonert til din båt. Tauets bruddstyrke skal minimum være båtens vekt. Samtidig bør ikke fortøyningstau belastes med mer enn 50 % av sin egen bruddstyrke. Dette vil si, hvis båten din veier 1 000 kg, så bør du bruke et fortøyningstau med bruddstyrke på 2 000 kg.
Bruke lange og doble fortøyninger
Når du skal fortøye for storm, bør du bruke lange fortøyningstau både forut og akter. Dette gjør at båten kan bevege seg friere hvis det for eksempel er mye sjø rundt brygga. Tommelfingerregelen er at jo lengre fortøyning, jo mer sjø tåler båten. I tillegg bør du fortøye båten med doble fortøyningstau, for eksempel ved å legge tauet dobbelt.
Fortøye longside med spring
Hvis du skal fortøye båten i en brygge, bør den fortøyes «longside» med det som kalles «spring». Det vil si at man i tillegg til doble (og lange) for- og akterfortøyninger, fester båten i brygga med ytterligere to tau (se illustrasjon).
Båten bør i all hovedsak fortøyes med «spring», men det finnes unntak. Hvis det er mye sjø rundt brygga, bør man kutte ut «springene». På den måten kan båten bevege seg friere, og du slipper de harde rykkene i «springene» når båten beveger seg i sjøen.
Bruk «smertinger» og «strekkavlastere»
I tillegg til lange fortøyningstau og «spring», bør du passe på at det er såkalte «smertinger» på tauene, som beskytter tauverket mot slitasje hvis det – for eksempel – ligger og gnisser mot metall. Hvis du ligger fortøyd til en offentlig brygge, er du i tillegg forpliktet til å bruke «strekkavlastere» på alle fortøyningstau for å unngå eventuelle rykk-skader på brygga.
Fendere, selvlensing og ettersyn
Til slutt: Bruk rikelig med fendere, sjekk jevnlig selvlensingen på båten, da den fort kan tettes av løv og skitt, og – ikke minst – husk at det ikke finnes noe som heter en perfekt fortøyning. Det betyr at du jevnlig må sjekke at båten og fortøyningene er intakte.
Fortøyningstips med Kai Jensen
Kai Jensen har 30 års fartstid på seilskutene Christian Radich og Svanen. Han har også jobbet på taubåt og fiskebåt. De siste ti årene har han vært skipper på redningsskøyter over hele landet.