«Det er klart jeg vil ha siste ordet!» Det er både latter og alvor i stemmen. «Også skal familien slippe å lure på hva jeg hadde ønsket.» Solfrid Bøe (56) har gjort som stadig flere nordmenn; hun har skrevet testamente.  

«Det er egentlig rart, vi planlegger bursdager og bryllup og andre begivenheter i detalj, men vår egen begravelse skal liksom andre finne ut av? Min begravelse skal være livlig og ingen får gå i sort.» Solfrid Bøe fremstår både energisk og livsglad. Øynene glitrer skøyeraktig. Statistisk sett er det lenge til den spreke 56-åringen skal forlate vår jord. Likevel har hun planlagt sin egen begravelse og skrevet testamente.  

Bli husket for å bety noe for andre

«Jeg husker en gang jeg ba mamma om råd etter en kjedelig episode på jobben. Hun sa «Solfrid, du kan gå gjennom livet uten å gjøre noe eller si noe, og ingen vil huske deg. Eller du kan si fra om urett, og kanskje du får deg en smekk, men folk vil huske deg for at du gjorde en forskjell.» Jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil bli husket for å være noe mer enn bare blide Solfrid. Og jeg vil sette et fotavtrykk. Eller nei, – et poteavtrykk!»  

Stadig flere nordmenn gjør som Bøe. I en undersøkelse gjort av Fundraising Norge ser vi en markant økning i arvegaver gitt via testamente, fra 0,4 % i 2018 til tre prosent i 2024. Tv-programmer som NRKs Arveoppgjøret har også bidratt til større fokus på temaet. 

Naturlig å inkludere hjertesaker

Noen sa en gang at man dør tre ganger: Første gang den dagen man dør, andre gang den dagen man begraves, og tredje gang den dagen ingen lenger sier navnet ditt. Gjennom mitt testamente kan jeg bety noe for flere, lengre.» 

«Tenk på den beredskapen vi har i Norge gjennom organisasjoner som Røde Kors, Redningsselskapet og Luftambulansen; tryggheten til fjells og til sjøs er tuftet på frivillighet og økonomisk støtte fra befolkningen. Kanskje noen i familien en gang i fremtiden vil rammes av en sykdom det ennå ikke er forsket nok på? Eller trenge mental helsehjelp? Sikkerhetsnettet vi av og til tar for gitt er i stor grad drevet frem av humanitære organisasjoner, med et enormt behov for innsamlede midler for å drive sitt viktige arbeid.» Solfrid jobber selv med innsamling i Redningsselskapet. Organisasjonen er nevnt i hennes testamente, men det er to andre organisasjoner hennes hjerte banker litt ekstra for. «Dyrevernorganisasjonen Noah og menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty. Jeg er helt vanlig, uten store rikdommer eller makt, men jeg har en sterk rettferdighetssans og vil være en stemme for de stemmeløse. Både nå og i fremtiden!»  

Et testamente kan avverge splid

«Å skrive testamente er en god anledning til å prate ut med familie i forkant, og unngå fremtidige familiefeider. Det trenger ikke være store summer som fører til splid. Det kan være hvem som skal arve mors bunad, eller serviset med stor affeksjonsverdi. Hva skjer når alle vil ha hytta eller barndomshjemmet. For noen kan det kanskje føles veldig endelig å skrive testament, men det er viktig å huske at et testament kan endres. Alle i familien min vet at jeg har skrevet testament og fått kopi av det. Vi har alltid vært veldig åpne med hverandre, så ingen ble særlig overrasket. De vet også at det kan komme endringer med tiden.» Den livlige kvinnen lyser opp i et lekent smil, stemmen er lattermild. «Så får vi se da, hvem av tantebarna som er flinkest til å komme på besøk den dagen jeg sitter på gamlehjem!»  

Hvorfor er det viktig å skrive testament?

Har du fått barn, skilt deg, giftet deg på ny, fått et nytt barnekull, mistet noen eller har du ingen arvinger? En ny livssituasjon øker viktigheten av å skrive testament.

Skriver du ikke testament, bestemmer arveloven hva som skal skje med dine materielle eiendeler den dagen du dør. Men det er ikke alltid loven fordeler dette slik du ønsker. Derfor er det viktig å skrive det ned, slik at dun unngår konflikt i etterkant sier advokat Jacob Winderen Lindegaard i Brækhus.

Her er advokatens viktigste råd: