Testamentariske gaver
Redningsselskapet er en del av et initiativ for økt bevisstgjøring om arv og testamentariske gaver. 40 medlemmer av Norges Innsamlingsråd står bak initiativet. For alle organisasjoner er testamentariske gaver et kjærkomment tilskudd.
Gir du deler av arven din til Redningsselskapet, går beløpet i sin helhet til å redde liv og skape trygghet på sjøen.
Hva kan du gi i testamentarisk gave?
Du velger selv hvor mye eller hva du vil gi i testamentariske gaver. Små gaver er like viktige som store gaver. Alle bidrag utgjør en viktig forskjell i arbeidet med å redde liv. En testamentarisk gave kan være:
- Sølvtøy
- Løsøre
- Mansjettknapper
- Bunad
- Servise
- Kunst
- Bil
- Hus eller hytte
- Tomt
- Pengegave
Det er også mulig å donere gaver du har mottatt i testament til Redningsselskapet.
Arven etter Inger Johanne
«Jeg var like avhengig av henne, som hun var avhengig av meg.»
Inger Johanne betydde mye for mange. Den dagen Torbjørn ikke er her for å bære hennes minne videre, vil Redningsselskapets støttefartøy «Inger Johanne» stå igjen som symbolet på og essensen av hennes liv: Å hjelpe dem som trenger det.
Testamentet som ble en båt
Dora Elsebeth Ruud døde i fjor, men hennes minne tas godt vare på: Redningsbåten «Dora Elsebeth» vil trygge livet på sjøen i mange år – takket være en testamentarisk gave.
Vi hjelper deg med testamentet
Vi svarer gjerne hvis du har spørsmål rundt det å sette opp et testament. Ønsker du å gi en gave til Redningsselskapet, kan vi hjelpe deg med det. Ring Solfrid Bøe på 928 36 141 eller send en e-post til solfrid.boe@rs.no – hun hjelper deg videre.
Syns du arv kan være vanskelig?
Motta arvebrosjyre med nyttige føringer for hvordan arv kan håndteres på en god og skånsom måte.
- Begynn med å sette opp en oversikt over hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsøre som smykker, møbler og kunst. Sett en omtrentlig verdi der det er mulig. Det er viktig å huske at det kan gå mange år fra testamentet skrives til det skal brukes, og verdiene kan endre seg betydelig i denne perioden.
- Angi hvem som skal ha hva. Her er det lurt å tenke gjennom fordelingen. Ta gjerne en prat med dem rundt deg for å sikre at oppgjøret blir i tråd med dine ønsker. Se eksempel på et testament her.
Disse kravene må oppfylles for at et testament skal være gyldig:
- Testamentet må være skriftlig, og det må gå fram at det er et testament.
- Testamentet bør være datert. Oppretter du flere, er det nyeste gyldig.
- Testamentet må undertegnes av deg (testator) og to vitner som er over 18 år.
- Vitnene må være habile. Det betyr at de ikke kan være arvinger i ditt testament. De kan heller ikke være i slekt med, ha et nær forhold eller være ansatt hos en av dine arvinger.
- Vitnene må vite at det er et testament, men de trenger ikke kjenne innholdet.
- Begge vitnene må være til stede når du undertegner testamentet.
- Du må være i stand til å forstå innholdet og betydningen av testamentet. Vitnene bør undertegne på at du er ved sans og samling, og at du har opprettet testamentet av fri vilje.
- Reglene for pliktdelsarv og minstearv til eventuell ektefelle/partner må være ivaretatt.
Du kan registrere og oppbevares testamentet trygt hos tingretten/skifteretten til en lav kostnad. Skulle du oppbevare testamentet et annet sted, er det lurt å fortelle arvingene hvor det befinner seg.
Du kan når som helst endre eller trekke tilbake et testament, men det anbefales at du oppretter et nytt testament hvis du endrer mye.
I det nye testamentet kan du også skrive at det gamle trekkes tilbake. Har du et gjensidig testament, er muligheten til endringer etter den ene ektefellen/partners død begrenset. Dette kan du lese mer om i arveloven.
Fra 1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft.
Praten som hindrer konflikt
Karen Aardal har gjort det som stadig flere av oss gjør, skrevet testament. Hun har også valgt å snakke åpent med sine nærmeste om arv, noe som har bidratt til å skape forståelse.
Kontaktpersoner
