Hopp til innhold

Helårspadleren

Norge er blitt en nasjon av padlere. Heiko Junge er en av dem som tidlig fant sin plass i kajakken. Han beretter om begeistring – og om farlige, lærerike situasjoner. Les om helårspadleren!

Han hadde startet tidlig, som vanlig med kajakken på biltaket. Kjøreturen var kort, han ville møte morgenen i Indre Oslofjord. Værvarslet var fint, morgentåken skulle bli avløst av sol. Så han ville sitte på vannet og se tåken sprekke opp, se sola fylle hav og land og himmel. Vannet var flatt og fint, han padlet rolig utover mellom øyene. Men tåken ville ikke lette, den var tjukk, en grå vegg. Så hører han en dur. En båt, et helikopter… et skip? Lyden blir sterkere. Han klarer ikke skjelne hvor den kommer fra. Han blir engstelig. Velger å snu 180 grader, padle tilbake der han kom fra. Men duren er like sterk. I et bittelite hull i tåken ser han nå en diger skipsbaug, bølgene fosser hvite. Avstanden er bare 15–20 meter. Han og kajakken er sekunder fra å bli knust til pinneved.

– Aldri har jeg vært så redd. Jeg lå jo midt i skipsleia! Det første jeg gjorde etterpå, var å kjøpe en radarrefleks til å feste på padleåren. Det anbefaler jeg veldig! Eller padle i bedre vær. Det var en heftig erfaring, jeg er fortsatt litt traumatisert.

Padler overalt

I 22 år har Heiko Junge vært en ivrig padler, trolig en av våre ivrigste. Han har padlet på Grønland, i Japan, i Canada, i Tyskland, i Sverige, landene er mange. Til sammen mange land, men han vil ikke regne med småturer i leid kajakk på en gresk ferieøy, det er turpadlingen som teller. Ofte sammen med andre, som på Grønland i to uker eller syv døgn i Sognefjorden. Men aller mest alene.– Når ingen andre er ute, da liker jeg å padle. Når det blåser, når det er røft vær, når det er drivis på fjorden. Da er man ofte dønn alene. Alle andre sitter hjemme i stuene sine og slapper av, mens jeg nyter stillheten på sjøen, sier Heiko.

Du har ganske sikkert møtt ham – eller noen av hans bilder. Som mangeårig pressefotograf i NTB har han formidlet store og små hendelser videre til oss andre, han har dekket 22. juli-rettssaken, måneformørkelser, haugevis av politikere, ulykker, hele spektret. Men i fritiden handler det mye om padling. Og nei, han startet ikke sitt padleliv på Finlands mange sjøer, slik navnet kanskje kan hinte om. Heiko er halvt tysk. Tysk far, norsk mor. Og bosatt i Hamburg til han var 14 år. Han kaller seg selv «alltid en utetype, fascinert av natur og friluftsliv». Men det var på urbane Grønland, altså i Oslo, han fant veien til kajakken. Han hadde f lyttet til Grønland, og stadig gikk han forbi det nå nedlagte Villmarkshuset ved Akerselva. En dag gikk han innom, det ble testing av flere kajakker uti elva. Og vips, så var han fanget.

Kayaking in Ammassalik in East-Greenland

Frihet

– Jeg kaller meg båteier, jeg har jo tre båter. Men mine kan jeg legge på biltaket, jeg kan dra hvor jeg vil, det er fascinerende. Og denne friheten, den dyrker jeg. På fjellvann, hav, fjorder, overalt, og jeg er helårspadler. Dessuten koster det ikke noe å utøve denne hobbyen, altså utover grunninvesteringer til båt og nødvendig utstyr. Med unntak av årene da barna var små (han har to på hhv. 15 og 18 år), så har det for meg bare ballet på seg, sier Heiko.

I våres ble han en av kajakkinstruktørene i DNT Oslo & Omegn, og han kurser interesserte på ulike steder ved Oslofjorden. Joda, han har altså padlet på fjerne og ugjestmilde steder, men han snakker samtidig varmt om «urban kayaking»: – Å komme sjøveien inn i en storby, det er fascinerende! Du har naturelementet, det er som å gå tur i en park. Og du har samtidig kajakkperspektivet; helt nede på vannet. Du ser digre skip, kraner, brygger, havneliv, det er skikkelig kult. Hvilken by som er best? Oslo er jo kjempefin. Vi har lite tung skipstrafikk i sentrum. København er fin. Og Hamburg. Og Amsterdam, byer langs kysten i Nederland. På en kajakksafari i en storby trenger du ikke mye og tungt utstyr, du er jo i sivilisasjonen. Og forresten; kanalsystemet i Sverige, veldig flott! Telemarkskanalen, utfordrende og fin, ta med telt og dra innover mot Dalen.

Heikos padletips:

• Lær deg det grunnleggende først, altså før du legger ut på tur. Du må være glad i vann, ikke redd for å bli våt.

• Kjøp gjerne et takstativ og ta kajakken med deg på biltaket. Da kan du padle mange spennende steder.

• Skaff deg en god redningsvest. Og ha gjerne med redningsutstyr som kniv, årepose, karabinkroker, sikringsline, en god dekksrigg.

• Unngå lange strekk på åpent hav, du bør padle nær land.

• Tenk på mer enn prisen når du kjøper kajakk. Selv har jeg nå en i plast, den tåler alt og er manøvrerbar. Jeg har også en i glassfiber, den egner seg godt til langturer, er litt smidigere – og litt mer sårbar.

• Husk «Våttkort» når du vil leie en kajakk. Det får du hos Norges Padleforbund, som sørger for grunnleggende sikkerhetsopplæring.

Leie

Ofte leier han kajakk der ute. Men han har også tatt med sin egen, en sammenleggbar variant som greit kan sendes med fly.

– Noe av det fine med padling er at den enkelt kan utøves over hele verden. Du kan leie utstyr, ta med egen, det er litt det samme som skikjøring. Og som på skitur er det kjekt å være forberedt på at været kan bli dårlig.

Heiko vil gjerne understreke dette – og at en gruppe på tur må være samkjørt. Da han og fem andre padlet på Grønland, altså langt i nord, ble de overrasket av dårlig vær. De hadde krysset en fjord, det var sol og stille, de hadde badet, fisket, kost seg. Tre av karene ville dra tilbake til leiren, været var stadig fint. Men da de kom ut i mer åpent farvann, blåste det opp. Heiko hadde valgt å padle langs land, de to andre mer midtfjords.

– Det var uforsvarlig, og det var farlig. Sjøen var røff, vi hadde fem-seks kilometer igjen. Bølgene var så store at vi ikke klarte å kommunisere. Hadde jeg gått rundt, ville ingen ha sett meg. Det var ingen å ringe til, ingen redningsskøyte i nærheten. Det ble en lærerik tur, ja! Vi burde jo ha vært mer samkjørte, vi burde ha padlet tett sammen. Uansett forutsetter en slik tur gode padlekunnskaper og krefter, mye krefter, sier Heiko.

Løft blikket!

51-åringen er stadig en begeistret padler – og altså en mer erfaren og klok padler. Og hver eneste sommer lærer han hvor utsatte padlerne er. De er «sjøens mye trafikanter».

– Mange fritidsbåter er altfor nærgående eller lite hensynsfulle. Mange kjører for fort. Men de verste kan faktisk være folk på kosetur, de som skravler og røyker og ikke ser noe som helst. Og farligst er de som kommer bakfra, en padler klarer jo ikke å se mye bakover. Så det er kjempeviktig for båtførere å løfte blikket, den kampanjen støtter jeg fullt ut!

Heiko Junge vil gjerne promotere det gode liv, altså livet helt nede på vannet. Han kaller det «et fristed og et tumlested». Selv liker han altså litt røffe forhold, men det uforsvarlige og dumdristige er han for lengst ferdig med.

– Når du er i trøbbel, ønsker du jo intenst at Redningsselskapet skulle ha vært i nærheten, eller at du hadde en alarmknapp å trykke på. Trygghet er gode padlekunnskaper – og å vite at det er noen redningsskøyter som ligger rundt omkring og har til oppgave å passe på folk på sjøen.

Les mer: