Aleksander Nordahl (51), journalist i Dagens Næringsliv. Historieforteller som brenner for livet under vann, spesielt de historiene vi ikke ser med det blotte øyet. Dykking i kombinasjon med foto har blitt til kunstprosjektet På ett pust og @freedivingnorway på Instagram.
Tekst: Arja Grimstad Ones
Foto: Alexander Nordahl, ettpust.com
Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i havet og har alltid badet og snorklet. Så jeg har alltid fridykket. I 20-årene var det flaskedykking som sto i fokus, men for rundt ti år siden gjenoppdaget jeg gleden og fordelene ved fridykking. Jeg var på jobb for D2, og skulle gjøre en sak om fridykkere, med Børge Ousland på Manshausen. Han fridykket, jeg flaskedykket. Før jeg hadde fått satt ventilen i munnen og hoppet i havet, hadde Børge kommet seg i vannet og skutt en stor kveite med harpunen sin. Jeg reddet historien, men som journalist hater jeg å gå glipp av et bilde. Det gikk opp for meg hvor mye enklere det var med fridykking. Da jeg kom hjem, ga jeg bort alt flaskedykkerutstyret til broren min.
Foto: Andreas Støwer Rohdin
Den største forskjellen er at du kan være under vann i samme dykk mye lenger. Men flaskedykking krever også mye mer utstyr. Teknisk utstyr som er kostbart og som krever mye vedlikehold. I tillegg er det mange flere sikkerhetshensyn å ta, og regler man må lære seg, ved flaskedykking enn fridykking. I fridykking er det én viktig hovedregel som gjelder: Du skal være dobbelt så lenge over vann som under. Oppsummert kan man vel si at fridykking er mer tilgjengelig. Det eneste jeg trenger er en våtdrakt, blybelte, svømmeføtter, maske og snorkel. Den store fordelen for meg er at jeg kan bevege meg lettere over større områder. Jeg kan svømme langt i overflaten, dykke ned, se og snorkle videre. Når du først er nede med flaskedykking, blir du der og da beveger du deg ikke over like store områder.
For meg er fridykking også trening. Det er velvære, yoga, meditasjon, og fritid. Det fine med fridykking er at du må roe deg ned. Fridykking handler om å fylle kroppen med oksygen, få ut CO2 og senke pulsen. Det er den eneste sporten det lønner seg å være utpreget lat i!
Jeg har til tider en veldig stressende jobb. Den turen inn til Lutvann eller havet, rydder bort alt stress. Den fyller kroppen min med ro, gjennom pusteteknikkene og hele opplevelsen. Det gir meg tilgang til en verden som ikke er så stressende. I tillegg får du, på lånt tid, være en del av en verden hvor du er helt alene. Det er en ytre opplevelse som er helt unik, men det er også en indre opplevelse. Når du lærer deg å puste sakte, oppleves alt også saktere. Et dykk på 40 sekunder kan oppleves som mange minutter. En ting er å gå seg en tur i naturen, men hvorfor ikke svømme og snorkle deg en tur i naturen? Spesielt når 70 % av planeten vi befinner oss på er vann.
Jeg har dykket i 30 år. Nå ser jeg alltid spor etter mennesker under vann. Uansett hvor jeg er i Norge. Det er trist. Det kan for eksempel være en flaskekork, eller et plastflak. Slik var det ikke for 30 år siden. Svært mange har begynt å plukke søppel når de dykker. Lokalt hjelper det jo, men det store problemet er de store søppelansamlingene i havet. Vi må slutte å kaste ting i havet, og kutte ut unødvendige kjøp. Tar du en titt under en brygge finner du idiotien. Egoismen vår, uvitenheten, ansvarsløsheten. Jeg bruker mye av tiden min på å fortelle de historiene også.
Kulden. Men ikke i vannet slik mange ville trodd. Forskjellen oppleves når du er på land. På vinteren er det også mindre umiddelbart liv å se. Tareskogene er ikke like store og fisken trekker nedover. Det er litt mørkere, men vannet er klarere. En annen fin ting med vinteren er at det er mindre båter på havet. Du får være i fred. Du kan plukke kamskjell, O-skjell, blåskjell, kuskjell. Vinteren er delikatessenes årstid. Skal du derimot fotografere fisk, er vår til høst å foretrekke.
På vinteren er det også gøy å nattdykke med undervannslykt. Når det er mørkt, og trygt for predatorer, kommer fiskene opp i de øvre havlag. Da kan du se flere arter som gjerne gjemmer seg på dypet.
Det fine med fridykking er at du må roe deg ned.
Langs hele kysten vår finnes det fantastiske steder å oppdage. Reis dit det er tang og liv i havet! Vi er heldige som har en kyststripe med masse liv. Kysten utenfor Kristiansund er flott. Og Lofoten med sine gigantiske tareskoger. Men finn et sted unna oppdrettsmerder. Bunnen under oppdrettsmerdene er dekket av organisk avfall fra næringen. Du trenger ikke nødvendigvis å reise langt heller. Selv er jeg veldig glad i Lutvann. Lutvann var tidligere drikkevannskilde for Oslo. Sikten der er veldig bra. Den store forskjellen på innsjø og hav er mangfoldet. Artsmangfoldet er større i havet.
Om du aldri har dykket før, anbefaler jeg å starte når det er fine forhold i vannet og varmt i været. De færreste starter med fridykking om vinteren. Øvelse gjør mester. Har du øvelse gjennom vår og sommer, blir opplevelsen av vinterdykking bedre. Og så må man aldri dykke alene. Alltid dykk sammen med noen.
Det finnes mange Facebookgrupper, som Fridykkerforumet, Fridykkerloggen og Fridykkersiden. Ellers vil jeg anbefale boka Fridykking for alle som kom ut i fjor, hvor jeg også har vært bidragsyter. Bladet Dykking formidler også mye informasjon om fridykking. Selv formidler jeg historier fra livet under vann på blant annet Instagramkontoen @freedivingnorway. For øyeblikket er jeg veldig opptatt av tareskogen. Tareskogen er avgjørende for livet under vann, men faktisk også livet over vann. Tareskogen dekker om lag en fjerdedel av verdens kystlinje. Den fanger milliarder tonn med CO2 hvert år. Og visste du at rundt 20 prosent av oksygenet vi puster inn produseres av tareskogen? Folk er ikke klar over hvor viktig den er.
