Vi startet som et lag, og det er vi fortsatt. 133 år etter etableringen av Redningsselskapet er fortsatt medlemmer, givere, næringsliv og frivillige fundamentet i landets sjøberedskap. Camilla Sundbakk (48) fra Horten er en av mange som brenner for laget. 

Tekst: Arja Grimstad Ones Foto: Karina Halvorsen/Trigger 

– Både bestefar, storebror og faren min var glad i båtlivet. Og jeg var ofte med, men jeg tok ikke noe ansvar om bord. 

I voksen alder ville Camilla Sundbakk endre på dette. Hun meldte seg først på et eget kurs, Ta roret, jenter!, i regi av Redningsselskapet. Interessen for båtlivet økte. En kveld hun scrollet på Facebook dukket det opp en annonse for å bli frivillig i Redningsselskapet.  

Norge har lange tradisjoner med dugnad og frivillig arbeid. Ordet dugnad stammer fra det norrøne ordet dugnaðr som betyr hjelp, god gjerning og kraft. I Satelittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner⁽¹⁾ regnet SSB seg frem til at nordmenn legger ned frivillig innsats til en verdi av svimlende 78 milliarder ⁽²⁾ i året. 

– For meg er det naturlig å oppsøke frivilligheten. 

Med erfaring fra frivillige verv i Diabetesforbundet, håndballen og Røde Kors trengte ikke Camilla mye betenkningstid.  

– Det er naturlig for meg å engasjere meg i noe som handler om mennesker. 

Camilla søkte, og ble tatt opp i Redningsselskapets sjøredningsskorps i Horten.  

En usynlig trygghet i hverdagen 

At laget i hennes hjerte skulle vise seg å operere på og ved sjø og vann var ikke opplagt, men kanskje var det oppveksten i nord som ubevisst formet valget: 

– I Nord-Norge var Redningsselskapet en naturlig del av hverdagen. Det var ikke det at vi så så mye til redningsskøytene, men det var mange fiskere og sjømenn i lokalmiljøet – og alle hadde båt. Jeg husker det sto ei dame i en campingvogn på torget i Glomfjord og solgte lodd til Redningsselskapet. Hun sto der alltid. Det var liksom en del av oppveksten. 

Som frivillig får Camilla jobbe både for og med mennesker. I tillegg får hun tid til verdifull selvutvikling:  

– Det stilles krav til deg, men læringsopplegget i RS er helt unikt. Det er utrolig proft. Vi terper og terper. En gang i året har vi periodisk utsjekk (resertifisering av ferdigheter og kunnskap, journ.anm.). Vinteren bruker vi på trening; finmanøvrering, førstehjelp, navigasjon. 

Hun roser den gode kulturen de har i korpset og vaktlaget. 

– Vi har et felles mål om at alle skal bli like gode. Det handler ikke om å hevde seg sjøl eller å vise hvor flink man er. Vi står sammen som et lag og heier på hverandre. 

Nøkkelen til effekt er folket 

Frivillige mannskap bemanner i dag ca. halvparten av redningsskøytene stasjonert gjennom vårt langstrakte land. I rapporten «Samfunnsnytten av Redningsselskapets virksomhet»⁽³⁾ utført av Menon Economics for Redningsselskapet i 2016, kom det frem at organisasjonen redder liv og berger verdier og miljø i det norske samfunnet for 2 milliarder kroner i året. Siden drift og finansiering i stor grad er tuftet på frivillige bidrag, i form av blant annet tid, donasjoner, medlemsinntekter m.m., er modellen betydelig mer effektiv enn om virksomheten skulle vært underlagt statlig drift, og finansiert over skatteseddelen.  

Mer enn assistanse til båtfolket 

Frivillige, ansatte, medlemmer, givere, næringslivspartnere med fler, er fundamentet i beredskapen Redningsselskapet leverer og den tryggheten vi har langs kysten vår.  

Selv har Camilla gjort seg følgende tanker om organisasjonen hun vier en stor del av fritiden til.  

– Norge er en lang kyst. Folk bor langs kysten. At RS er der er alfa omega. Det går nesten ikke an å sette ord på hvor viktig det er. Og RS har jo også begynt å bevege seg innover i landet. Femunden. Mjøsa. Maritimt Mobilt Innsatsteam (se forklaring i infoboks). Det handler ikke bare om drukning, det handler om den tryggheten RS gir til alle som ferdes på og ved sjøen. Både nyttetrafikken og fritidsflåten.  Vi gir ikke bare assistanse til båtførere; Vi oppfordrer folk til å bruke vest, vi plukker opp stokker og annet som ligger og flyter i leden, vi kommer til strender om noen trenger hjertestarter, vi slukker brann… RS er viktig for alle som bor og ferdes og er langs kysten. Enten man tar seg en svømmetur, er ute i kajakk eller står på et skjær og fisker, så er RS viktig. 

Landet vårt trenger frivilligheten, men frivilligheten trenger også landet.  

– Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg får være en del av beredskapen i lokalmiljøet her, og i Norge, avslutter hun.  

Kystberedskapen står vi for sammen 

Kanskje du også er interessert i