Bernhard Eriksen har sett hvor lite som skiller liv fra død på sjøen. For å hindre drukning sprer han kunnskap om sjøvett som frivillig på land for Redningsselskapet.
Tekst: Linn Huynh Mathisen Foto: Sandor Dahl
Til daglig jobber 62-åringen som overingeniør innen sikring og beredskap i Equinor. Deler av fritiden bruker han blant annet på å være leder av den landbaserte frivilligheten i Bergen. Flere hendelser i livet har ført ham dit. Én av dem skjedde den dagen han lå syk hjemme, da tenåringssønnen hans ringte fra båten sin. Mer om det senere.
‑ Jeg vil stå opp og fram når andre går tilbake. Jeg har opplevd drukning tett på, så jeg har et brennende engasjement for å forhindre drukning.
62 år. Bosatt i Bergen. Overingeniør innen sikring og beredskap i Equinor. Leder for frivilligheten på land i Bergen, hvor han jobber for å forebygge drukning gjennom formidling av sjøvett og sikkerhet. Har lang erfaring innen beredskap og krisesituasjoner, og et sterkt engasjement for å redde liv gjennom holdningsendring og kunnskapsdeling.
Derfor ble det Redningsselskapets forebyggende drukningsarbeid han har engasjert seg i de siste tre årene. Litt tilfeldig var det også. Sønnen Kim (24) ble først med som frivillig, og på ett arrangement trengte de flere folk. Bernhard så han kunne bidra med mye, og ble valgt inn i styret. Redningsselskapet er heller ikke hans første møte med frivilligheten. Der har han bidratt på flere fronter opp gjennom årene for barn og unge.
Den frivillige innsatsen blir bare viktigere og viktigere. I Norge er det nå over én million fritidsfarkoster og mange sjøfarende langs det som er verdens nest lengste kystlinje.
Som frivillig i Redningsselskapet er du fundamentet i vår felles beredskap, og bidrar til å holde liv i kysten vår.
Bernhard ligger hjemme på sofaen i stua under en dyne, kun noen titallsmeter fra vannkanten i Bergen. Han har feber. Så ringer telefonen hans. 12-årigen Kim, som noen år senere skal engasjere seg i Frivillig land Bergen, ringer fra båten sin.
«Pappa, du må komme! Det er en som har falt på sjøen!»
Den unge mannen var alene i båten da han falt uti, uten redningsvest. Bernhard kommer seg på beina, får på seg flytekjeledressen sin og skynder seg til skjærgårdsjeepen sin utenfor. Da han kommer fram, er allerede en annen fritidsbåt på stedet og har fått en bevisstløs kropp om bord. Kim får beskjed om å holde seg på avstand i båten sin, for å skjermes for sterke inntrykk. Hjerte- og lungeredningen er i gang. Det er trangt og kronglete blant teiner og fiskeutstyr i en 17 fots fritidsbåt.
‑ Hadde han hatt redningsvest på seg, hadde vi plukket opp en person som var kald og bevisst. Redningsvesten skal på før du går i båten. Vi plukket opp en person som var kald og nesten død.
Tida går sakte. To innblåsninger, 30 hjertekompresjoner, gang på gang. Tida går, men mannen er fortsatt bevisstløs. Etter en halv times tid er redningshelikopteret over dem. En lege tar over.
‑ En av oss i båten var bare på alder med sønnen min, rett før eller i starten av tenårene. Han fikk alle inntrykkene. Det er knallharde inntrykk for barn å ta innover seg. Det er vanskelig nok for voksne, sier Bernhard, som nå har 30 år bak seg innen beredskap og krisesituasjoner.
Legen fra helikopteret har hjertestarter med seg. Det Bernhard husker best nå rundt ti år senere, er legens ord: «Han lever».
Dessverre kom den triste beskjeden dagen etter. Den unge mannen forlot livet på sykehuset.
– Norge er organisert med frivillige fordi vi trenger det. Hvis ikke vi hadde hatt frivillighet i beredskapen, måtte denne innsatsen blitt kompensert med faste ansatte, ellers ville beredskapen blitt vesentlig svekket, konstaterer Bernhard.
Etter mange år i turnusjobb og et glødende engasjement for å forebygge, passet innsats i Redningsselskapets frivillighet på land (RSFL) – uten turnus – Bernhard perfekt.
– Når du først ligger i sjøen er det fordi noe som kunne vært unngått har inntruffet. Derfor er jeg medlem av RS Frivillig Land. Jeg ønsker å jobbe med det forebyggende arbeidet på land, så færre ulykker skjer. Kunnskap kan endre holdninger.
Frivillig land i Bergen feirer i år 10 års-jubileum med rundt 12 aktive medlemmer.
– Vi vil ha med alle som ønsker å gjøre en forskjell for samfunnet, og har tid, arbeidslyst og pågangsmot. Jeg vil heller ha få medlemmer som er aktive, enn mange medlemmer der flere er passive. Uansett hvem du er og hvilken bakgrunn du har, så har du en eller annen kunnskap som du kan dele, og styrke ditt lokallag med, sier Bernhard og oppfordrer til å bli frivillig.
