Fire frivillige om frivillighet
Fire frivillige på redningsskøyta forteller om sine opplevelser.
Hektet på å gi hjelp
Det er egentlig en ren tilfeldighet at jeg endte opp som frivillig på Redningsskøyta i Skjeberg, sier Luna Sangiorgio (42) fra Sarpsborg med et stort smil.
Kunne lite om båt
Til vanlig jobber hun som brannforebygger og er mamma til to jenter.
Da barna for alvor begynte å bli store, kjente Luna på et ønske om å finne noe nytt
og spennende å fylle deler av fritiden med. Frem til da hadde hun vært sterkt engasjert
i jentenes fritidsinteresser, og nå hadde hun plutselig en del tid til overs.
– For omtrent ett år siden satt jeg en kveld hjemme hos en god venninne sammen med hennes bror som er med i Redningsskøyta. Å høre ham fortelle var både spennende og inspirerende. Da han utpå kvelden spurte om ikke jeg kunne tenke meg å bidra som frivillig, svarte jeg et stort ja, uten noen betenkningstid.
Derfra gikk alt slag i slag: Allerede samme kveld sendte Luna inn søknaden, og det tok ikke lang tid før hun ble ønsket varmt velkommen og snart var i full gang.
Selv om 42-åringen hadde vært ute på sjøen i nesten 20 år, kunne hun likevel veldig lite om båt. Gjennom korpset i Skjeberg har Luna fått god og grundig opplæring, og også fått muligheten til å delta på en del kurs ved Sjøredningsskolen i Horten.
Brennende engasjement
– På under ett år har jeg gått fra aspirant til matros, og nå til bestmann. Jeg elsker å lære nye ting og er utrolig takknemlig for den store innsatsen resten av crewet på skøyta har lagt ned for at jeg skal få den nødvendige kunnskapen og bli god på det vi holder på med. Her er det virkelig fine, inkluderende og engasjerte mennesker.
– Redningsselskapet har en utrolig proff kompetansestige som vi følger for å komme opp på de ulike nivåene. Neste steg for meg nå er eventuelt båtfører, men om det blir aktuelt, så ligger dette frem i tid. Jeg lærer noe nytt på hver eneste vakt, forteller Luna.
Her er det virkelig fine, inkluderende og engasjerte mennesker.
Luna Sangiorgio
I lavsesongen fra september til mai blir det mye trening og øvelser. Siden barna er så store at de for det meste klarer seg utmerket selv, har Luna hatt muligheten til å ta mange ekstra vakter når det trengs og når hun har lyst. I utgangspunktet har de frivillige vakt hver tiende dag, med beredskap den påfølgende natten.
– Jeg kjente på at det ble altfor lenge mellom hver vakt. I løpet av det siste året har jeg tilbrakt rundt 700 timer på Redningsskøyta, og i tillegg et stort antall timer i beredskap på nattetid, så du kan trygt si at jeg har blitt ganske hektet på dette, sier Luna og smiler.
Takknemlige
Vaktene starter med at crewet pakker bager med utstyr som inneholder arbeidsdrakt, hjelm og sko. Deretter sjekkes motoren på skøyta, alt av utstyr kontrolleres nøye og båten starter opp.
– I tillegg til å navigere jobber jeg en del på dekk, og det innebærer at jeg blant annet kaster slepelinen og gjør klart tauverk og fendere. Ofte er jeg også den første som pasienten eller kunden møter. De aller fleste av oss som er om bord, har kurs innen akutthjelp, og det gir en god trygghet.
En vanlig dag på skøyta består gjerne av starthjelp, slep og buksering, dra av havarister som har gått på grunn, og lensing av båter som tar inn vann. I tillegg gis det bistand i søk ved ulykker og hjelp til å frakte politi, brannmannskap og ambulansepersonell. Ingen dager eller oppdrag er like, og ifølge Luna er det nettopp dette som gjør det så spennende.
– Alle vi møter på, er så utrolig takknemlige for litt hjelp og bistand i en vanskelig situasjon, og det kjennes meningsfullt å få lov til å bidra.
Hun beskriver et flott sosialt fellesskap og føler at de andre på skøyta nærmest har blitt som en ekstra familie.
– Vi er 3–4 personer på hvert crew og blir veldig godt kjent. Det er helt nødvendig at vi kan stole hundre prosent på hverandre, sier Luna Sangiorgio.
Høres dette ut som noe for deg?
Vi søker alltid etter nye frivillige på våre redningsskøyter. Les mer om kravene, og søk her!
