Følelse av frihet
Koronapandemien traff Veronica Skotnes (24) hardt. Både jobb og leilighet på Svalbard forsvant på et blunk. Da grep hun muligheten til å følge drømmen sin. Å kjøpe seilbåt og sette kursen for arktiske strøk.
Siri og Dag-Egil feirer jul i båten. Med ribbe i ovnen, lys i riggen og byens beste utsikt. Helårs båtliv kaller de «rein, pur lykke».
Tekst: Lars-Ludvig Røed
De smiler, ser på hverandre. Nei, hva skulle vel det være …?
Sola skinner og varmer opp stua, eller rettere sagt styrhuset. Kaffen står på bordet, på gulvet krøller skipskatten Admiral Storm seg fornøyd. Hvem bryr seg om kjølig høstluft, korte dager og vintermørket som kryper innpå? Dessuten kan man jo glede seg til jul – som selvsagt skal feires om bord.
Siri Bangfil og Dag-Egil Bull Sletholt tilhører en minoritet. De er helårs båtboere. Hjemmet deres er flytende og flyttbart, det heter «Carmensita» og er et 58 fot langt skrog med to master. Dessuten er her, altså i tillegg til det romslige styrhuset/stua, tre store lugarer, to bad, bysse og kosekrok med Netflix og den slags. Vaskemaskin har de også, koplet til tank og pumpe.
– Og vi har store uteområder – og vedlikeholdsfri hage!
De har vært båtbofaste i flere år. Og det finnes ikke en snev av tvil om at dette er det rette – og gode – livet for dem. For å ta dette med jul, for eksempel.
– Det er jo helt perfekt! Altså å feire her. Sist jul var vi fire om bord, vi hadde besøk av Dag-Egils foreldre. Vi stekte ribbe, spiste og hygget oss, gjorde alt som hører julen til. Den første julen om bord var vi forresten bare oss to, men også det var en herlig jul, forteller Siri.
– Hva med juletre, er det plass?
– Juletre har vi ikke. Vi er ikke veldig julete, men vi pynter masse. Og vi lyssetter hele båten; rundt rekka, i masten. I november er det forresten lysfestival langs Havnepromenaden her i Oslo, da er vi klare og deltar for fullt med våre lys.
– Ribbe og lys – men kanskje også litt kaldt?
De ser muntert på hverandre igjen, dette spørsmålet har de fått ofte.
– Kaldt? Nei! Vi har jo tilgang til strøm! Som i et vanlig hus. Om det er rått? Neida! Vi har luftavfukter, den ordner opp. Og med treskrog er kondensproblemet lite. Snarere er det viktig at det ikke blir for tørt om bord, da kan treverket sprekke. Varmetapet er større pr. kvadratmeter enn i et hus, men mengden luft å varme opp er mye mindre, forklarer Siri og Dag-Egil.
Et lite «varmetriks» har de dessuten: Når kulda kommer, legger de Glava-matter oppå båten. Men de gjør det så sent som mulig, de vil gjerne nyte båten også på dekk. Og de bruker presenning så lite som mulig – av samme årsak.
– Men vi er veldig nøye på dette med sikkerhet om vinteren. Det er glatt på brygga, og konsekvensen av å skli… Å passe godt på blir som et eget tankesett.
«Carmensita» ligger på marinaen på Aker brygge. På grunn av størrelsen og manøvreringsevnen ligger hun ytterst, som nærmeste nabo til Nesoddbåten og andre flytende forbipasserende. Det duver kun lett og behagelig når Nesoddbåten passerer, og Dag-Egil snakker begeistret om utsikten:
– Se her! Hele året! Og de på land betaler mye mer enn oss! Dette er den beste tomta i byen!
For kaiplass, strøm og vann og tilgang til et serviceanlegg med alle fasiliteter er prisen, likt fordelt gjennom året, på ca. 10 000 kroner måneden. Serviceanlegget brukes mye, særlig er toalettet viktig for «større forretninger». Siden «Carmensita» i månedene rundt jul ligger fast fortøyd, kan ikke båtens egne tanker bli tømt. En egen tømmebåt som kunne betjene flere båter, kunne derfor ha vært praktisk – og gjerne stått på ønskelisten til jul. Men noen ulempe? Tydeligvis ikke, i hvert fall ikke av det store slaget.
Med byggeåret 1926 (bygget som ishavsskøyte/fiskeskøyte) og en vekt på drøyt 40 tonn, er «Carmensita» en dame som behøver vedlikehold. Men det holder med et slippbesøk hvert annet år, og med dykkerkunnskaper og innkjøpt kompressor klarer Dag-Egil og Siri mye på egen hånd. Dessuten er det kort reisevei til alle typer reparasjonsarbeid, det er en annen fordel ved å bo i båten. For øvrig er reiseveien til jobbene i Oslo sentrum også deilig kort for de to.
Og hverken på julaften eller noen andre dager føler de to at de har valgt bort et sosialt liv. Snarere tvert imot.
– Om vi har naboer? Å ja. Det er en stamme her. Noen kommer, noen går. Noen har levd slik i 20 år. Vi kjenner hverandre godt, det er et godt fellesskap. Vi har quizkvelder, møtested på Brygga Bar ved havnekontoret, tre av oss damene har laget en strikkeklubb. Utrolig hyggelige folk! Vi hadde nok ikke hatt så mange venner hvis vi hadde bodd i en tradisjonell bolig, sier Siri.
Og Dag-Egil, som har tatt en kjapp pause fra jobben – den ligger jo bare noen minutter unna boligen, er minst like begeistret:
Dette er rein, pur lykke! Jeg har ikke savnet land et sekund!
Dag-Egil