Mistet sønnen, men reddet 34 liv
Foreldrene til Arne Fahlstrøm, som mistet livet i Titanic-forliset bare 18 år gammel, donerte sin formue til Redningsselskapet. To redningsskøyter har siden båret sønnens navn.
Skuespillertalentet Arne Fahlstrøm ble bare 18 år. Han var på vei til USA som 18-åring for å videreutdanne seg, med billett på 2. klasse med Titanic fra Southampton i aprildagene 1912.
Titanic er selve kroneksempelet på at ulykker på sjøen som regel skjer når man aller minst forventer det, og at det ofte står om minutter før liv går tapt.
Arne Fahlstrøm var eneste nordmann på «Titanic»s 2. klasse, de andre reiste på 3. klasse. Alle delte likevel drømmen om en fremtid i Amerika. Foto: Wikimedia Commons
Vi kjenner historien så altfor godt. Titanic traff et isfjell med hele skipssiden klokken 23.40 på kvelden den 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere gikk skipet ned, 2208 passasjerer var i livsfare.
Sikkerheten var elendig, livbåtene for få og omstendighetene rundt forliset omstridt. Kun 700 personer ble berget av skip som kom til unnsetning.
Totalt var 31 nordmenn om bord, kun 11 av dem ble reddet den ulykksalige aprilnatten i 1912.
Arne var dessverre ikke en av dem. Foreldrene hjemme i Oslo hadde mistet sin eneste sønn på sjøen. Faren var en markant kunstnerskikkelse i Oslo, og en av de første teatersjefene ved Nationaltheatret.
Donerte formuen til Redningsselskapet
For faren Johan og moren Alma ble skrekkbildene fra ulykkesnatten noe de aldri kunne glemme. De bestemte seg for å hedre sønnen ved å la formuen deres få utgjøre en forskjell.
Den første summen vi finner dokumentert at ekteparet ga var på 11 409,- kroner, omkring 890 000,- i dagens verdi, eller godt oppunder en million kroner). Summen finansierte byggingen av RS29 i sin helhet, en Colin Archer-skøyte som gikk i tjeneste fra 1913 til 1946, og som ble døpt «Arne Fahlstrøm» etter sønnen.
Det er en usedvanlig handling fra et svært formuende og vel ansett ektepar, som sikkert kunne ha gitt midler til både teaterdrift og fond, men valgte å udødeliggjøre sin sønns minne, sier ansvarlig for testamentariske gaver i Redningsselskapet, Solfrid Bøe.
Hun reflekterer over hvor avhengige Redningsselskapets drift er av frivillige gaver og innsats, og tenker følgende om «Titanic-millionen» i 1912:
Selvsagt ville en motorisert, moderne skøyte i dag ha kostet det tidobbelte å bygge, men funksjonen da og nå er den samme: Én skøyte på sjøen representerer bergede liv i det området den opererer.
Faren Johan var en markant kunstnerskikkelse i Oslo, og en av de første teatersjefene ved Nationaltheatret.
Slik sett var foreldrenes gave direkte med på å redde 32 liv gjennom årene RS29 gikk i tjeneste. Det kan man aldri sette en pris på, men for de bergede og deres familier er takknemligheten evig.
Det er en usedvanlig handling fra et svært formuende og vel ansett ektepar, som sikkert kunne ha gitt midler til både teaterdrift og fond, men valgte å udødeliggjøre sin sønns minne.
salgs- og markedsansvarlig Solfrid Bøe i Redningsselskapet
Verdier for millioner
RS29 «Arne Fahlstrøm» berget også store verdier, hele 1788 fartøyer ble reddet fra en våt grav. Umistelige verdier for mange. I en tid der det å plutselig stå uten båt for en yrkesfisker, uten dagens sosiale sikkerhetsnett, kunne det bety ruin på så mange vis.
Foreldrene til Arne falt bort i 1937 og 1944, og de testamenterte alt de eide til Redningsselskapet i et byggefond. Med midler fra dødsboet og byggefondet ble det i 1968 bygget en ny redningsskøyte ved Sterkoder Mekaniske Verksted i Kristiansund med 2 x 240HK dieselmotorer.
Denne skøyta, RS74 «Arne Fahlstrøm II» var i operativ tjeneste frem til 1975, og reddet 2 liv og 48 fartøy.
En ung mann mistet livet på sjøen for over 100 år siden, men fordi de gjenlevende valgte å la sine verdier veksles inn i redningsarbeid, finner vi sannsynligvis flere hundre mennesker som er født og lever i dag på grunn av denne avgjørelsen, tatt i fatning og uselvisk mot.
Den samme fatningen og motet ser vi hos våre egne redningsmenn og kvinner som utfører sin gjerning i dag, for at det skal være tryggere der ute for alle, sier Solfrid Bøe.
Men de kunne ikke ha gjort jobben uten innsatsen fra alle giverne våre, og for det er vi bunnløst takknemlige, avslutter hun.
Støtt som privatperson
Gjør det mulig å holde skøytene i drift
Alle bidrag utgjør en viktig forskjell i arbeidet med å redde liv
Et bidrag til at vi kan gå ut når andre går inn.
Ta del i dugnaden, bruk nettverket og samle inn penger
Kontaktpersoner