Vinteren betegnes gjerne som den stille årstiden på sjøen. Fritidsbåter settes i opplag. Sommerbyene langs kysten yrer ikke lenger av liv. Lange, lyse kvelder ute, erstattes med mørke og innekos hjemme. Og forventningen om neste sommer. Vi gleder oss til at verden igjen skal våkne opp fra vinterdvalen – og fylles av sol, varme, hyggelig samvær og sjølivet vi elsker. Må det være slik? Selv om temperaturen synker, kan islagte vann by på nydelige naturopplevelser.
Tekst: Arja Grimstad Ones
Foto: Ruben Roos
Tone Birkemoe (56) og Ruben Roos (31) er to friluftsentusiaster og ivrige turskøytere. Tone forsker på insekter og biomangfold ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Ruben forsker på vegetasjon og naturforvaltning ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ruben legger ut bilder fra turene sine på Instagramkontoen @demanvannederland.
Vi har tatt en prat med dem om hvordan de kom i gang med turskøyting, og hvilke tips de har andre som har lyst til å prøve seg denne vinteren.
Tone: I likhet med mange andre har jeg gått på skøyter som liten. Jeg har også vært speiderleder og tatt med barn på skøytetur, men akkurat turskøyting var noe jeg begynte med i 2019. Jeg har alltid likt å gå på ski og være ute i naturen, men det er ikke snøgaranti i Oslo lenger. Klimaendringene og snøfattige vintre gjorde at jeg fikk øynene opp for skøyting. Jeg hadde en kollega, Ruben, som drev med det og ble med. Det tok ikke lang tid før jeg var hekta.
Ruben: Som yngre var jeg mer opptatt av sykkelsport, men ble introdusert for skøyting gjennom en nabo i Nederland. Da jeg flyttet til Norge for å skrive doktorgraden min, gjorde jeg litt research. Jeg oppdaget at Oslo-området er «the epicenter of turskøyting». Forholdene er svært gode. Alt ligger til rette for en lang sesong. Sesongen kan vare fra november til april. Det gir mange muligheter for turskøyting!
Opplevelsesmessig gir turskøyting meg mulighet til å utforske en verden som kan være borte i morgen. Det tvinger deg til å gripe dagen. I morgen kan det være snø eller varmegrader, og da er kanskje anledningen borte. 1. nyttårsdag i år var forholdene perfekte! Det var mulig å gå rundt hele Østre-Vansjø! Når alt stemmer og turen blir bra, gir det en følelse av eufori.
Ruben: Med turskøyter er målet å utforske og oppdage steder der man ikke har vært før. Det ligger en oppdager-mentalitet i turskøyting.
Tone: Og så skiller turskøyter seg fra kunsløpsskøyter og hockeyskøyter ved at selve skøyten, eller jernet, er festet til vanlige støvler. Jeg bruker fjellskistøvler med BC-binding som jeg klikker på. Som på ski. Da er også hælen løs. Turskøyter gir lavere tyngdepunkt og er mer stabile. I tillegg er skøytejernet lenger enn på kunstløp- og turskøyter. Det gir en større svingradius og du glir lenger for hvert skøytetak. Du trenger mindre energi og kan raskt komme deg langt avgårde! Å dra på seg skøyter og komme seg på tur, kan man gjøre med både kunstløp- og hockeyskøyter også, men turskøyter gir en egen opplevelse.
Tone: I begynnelsen var det anledningen til å være ute i naturen og oppleve noe ute selv om det ikke var snø. Naturopplevelsene er fantastiske! Dyrelivet. Å se beverhytter i vannkanten og fisker som svømmer under isen. Det er også veldig sosialt, for av sikkerhetshensyn bør du ikke gå alene. Alltid sammen med noen. Siden du er avhengig av et sted med god is, kommer du deg også til områder du ikke har vært før. Siden jeg enkelt kan klikke av og på skøytejernene, er det også fint å gå mellom vannene
Ruben: Turskøyting gir meg et pusterom. En mulighet til å være i nuet. Det eneste jeg fokuserer på er skøytingen. Det som skjer her og nå, og landskapet vi befinner oss i. For meg er det å gå på tur, og spesielt skøyting, en anledning til å kombinere flere interesser.
Turskøyting gir meg et pusterom. En mulighet til å være i nuet. Det eneste jeg fokuserer på er skøytingen.
Tone Birkemoe
Tone: Utstyrsmessig er terskelen lav for å komme i gang. Det første du trenger er så klart is! Og så trenger du skøytejern med binding. Her finnes det i hovedsak to typer: BC eller NNN-bindinger til bruk med skisko som gir løs hæl, eller bindinger beregnet for fjellstøvler. Da sitter hælen fast. I tillegg er det viktig at du har sikkerhetsutstyr: Isstaver for å sjekke tykkelsen på isen, ispigger om du skulle være uheldig å gå gjennom isen, kasteline festet til sekken slik at turfølget ditt kan hjelpe til med å dra deg opp, og tøy i en vanntett pose. Nedkjøling går raskt, så det er viktig å ha noe som er tørt å skifte til med en gang du kommer opp.
Ruben: Den gyldne regel er kunnskap, selskap og sikkerhet. Jeg bruker også hjelm og knebeskyttere. Ved et fall er det knærne som får unngjelde. En annen klisje i turskøyting er at det er «ingen skam i å snu». Alle gjør sine egne vurderinger og er man i tvil om isen er trygg, så er man egentlig ikke i tvil. Når man drar flere på tur, synes jeg også det er lurt å ha en rollefordeling. Når for eksempel alle har ansvar for å lese isen blir det fort i praksis ingen som gjør det. Alle tenker at noen andre følger med.
Tone: Det finnes massevis av flotte steder. Har du et islagt vann i nærheten, som ikke er for dypt, er det et fint sted å starte. Selv er jeg veldig glad i Losby-vassdraget og Østmarka naturreservat. Og Børtevann, i Rausjømarka, med sine kriker og kroker. En av de fineste turene hadde jeg på Glomma. Isen var krystallklar, som vannet i et akvarium. Jeg kunne se småfisk svømme rett under isen. Ett annet sted svømte en gjedde rolig forbi. Det var magisk.
Ruben: Ja, den turen var artig. Det er ikke så ofte man kan gå på skøyter på Glomma. Jeg vil også legge til Vansjø. Spesielt Østre Vansjø, mitt favorittvann som jeg aldri blir lei.
Tone: Det finnes mange steder man kan oppsøke for å tilegne seg kunnskap og informasjon. Turskøyting.no for eksempel. Ellers finnes det kurs man kan ta. DNT arrangerer både kurskvelder og fellesturer. Det er en flott måte å få både kunnskap og å bli kjent med andre som driver med turskøyting. Siden man aldri bør gå alene, er det også et sikkerhetsaspekt ved det. Jeg er også glad i den svenske siden skridsko.net som er svært populær også i Norge. Her kan brukere loggføre f.eks istykkelsen på et vann, som vil være nyttig informasjon for andre turskøytere. Skridsko.net får man tilgang til dersom man melder seg inn i feks DNT Vansjø eller turskøyting.no. Mange aktører har også grupper på Facebook.
Ruben: Per Sollerman, en jeg ofte går sammen med, legger ut mange inspirerende bilder og filmer under kontoen @nordicskate på Instagram. Iskart.no er også en side man kan sjekke, men den er nok myntet mer på isfiskere. Blant facebookgrupper finnes det mange forskjellige. For eksempel Turskøyting på Østlandet og DNT Vansjø Turskøytegruppe. For å finne de gode stedene å gå på skøyter bruker jeg å kombinere informasjon fra mange ulike kilder; værvarselet på yr.no, webkameraer og satelittbilder. Etter hvert lærer man seg å danne et bilde av forholdene.
Tone: I tre ord er det sikkerhet, selskap og kunnskap. Tenk sikkerhet og ha utstyret i orden. Gå sammen med noen – da blir det også mye morsommere. De aller fleste mennesker som går på skøyter, er hyggelige mennesker! Det fine med å gå sammen med noen som er mer erfarne, er at du også kan lære underveis. Ha kunnskap. Lær deg hvordan du leser isen, og sjekk istykkelsen. Og til sist; la deg rive med og hyl ut når du synes det er fantastisk. På de første turene hvert år er jeg helt euforisk!
Ruben: Vær nysgjerrig. Kjenn på gleden i de små tingene. Og ikke ha for store forventninger til den første turen. Gå gjerne sammen med noen som har samme motivasjon for turen som deg. Avklar om forventningen for eksempel er å gå fort, eller om det er å ha en kosetur med bål og grilling av pølser. For meg henger motivasjonen sammen med forholdene. Om det er perfekt is, vil jeg heller gå langt enn å sitte rundt bålet.
Stijn & Kriki driver friluftsliv-firmaet Norvantur. I denne videoen deler de sine beste tips for å gå på turskøyter, men fokus på opplevelser og hvordan å gjøre det gjennom sesongen hele på en trygg måte.
