Istips i istiden
Den kalde fine tiden er her, og det er vinter på vannet. Her er våre beste istips i istiden, slik at du kan nyte vannet hele året!
Gå rett til:
Vinter på vannet
Selv om vinteren er her, og gradestokken viser langt under 0 grader, betyr ikke det at man ikke kan bruke sjøen! Vinter på vannet byr på mange morsomme aktiviteter, og en helt annen opplevelse av livet på sjøen enn på sommeren. Her er våre beste tips til hvordan du kan nyte denne kalde fine tiden.
Sjekk isen
Mange steder i landet begynner innsjøer å fryse til, og mange trekker ut på isen. Dette byr på mange gøye aktiviteter, blant annet turskøyting, ishockey, isfiske og skigåing. Det er viktig å ha i bakhodet at isen per definisjon aldri er «trygg». Det er menneskene som bruker isen som skal være trygge. Derfor er det viktig at du sjekker og undersøker isen du har tenkt deg ut på.
Det er mulig å sjekke israpporter på nett, for eksempel på kommunens hjemmesider, varsom.no, eller yr.no. Moderne værmeldinger kan gi nøyaktig informasjon om temperatur, vind, nedbør og skydekke. Terrengkart kan også være nyttige for å finne ut hvor dyp en innsjø er, om det er bekker/elver som renner inn eller ut, og om den er utsatt for mye vind. Alt dette kan gjøres hjemme før turen, slik at du unngår en bomtur.
Når du kommer ut til isen, er det viktig å sjekke tykkelsen. Det kan gjøres med flere ulike redskaper, slik som bor, isstav eller øks. Her er noen tegn du kan se etter for å sjekke om isen er trygg å gå ut på, og andre elementer du bør være obs på.
Isgardiner
Disse fine sprekkene går dypt ned i isen, og kan bli sett fra siden. De kan minne om gardiner, derav navnet isgardiner. De går ikke alltid helt gjennom isen, så isen er minst så tykk som du kan se. Dette er en fin indikasjon på istykkelsen.
Tørr issprekk
Sprekker i isen kan være tørre som denne, eller våte med vann som kommer opp. Denne er fortsatt skarp og dyp. De kjennetegnes ved at de dannes når isen er over 5cm tykk. Jo tykkere is, jo flere og større sprekker. De kan gå gjennom hele eller bare deler av isen.
Disse sprekkene kan være farligere for de som går på skøyter, da skøytebladet kan sette seg fast slik at du faller. Viktig å være obs på.
Våt issprekk
Et eksempel på et issprekk som går helt gjennom isen, og derfor kommer vann opp til overflaten.
Vann i bevegelse
Steder der vann er i bevegelse, vil det være vanskelig for isen å legge seg. Isen rundt det aktuelle området kan også være veldig tynn, da vannet kan smelte isen under overflaten.
Tynn is
Is som sprekker på denne måten indikerer at isen akkurat klarer å støtte deg. Måten den sprekker på, og antall sprekker kan si noe om isens tilstand og tykkelse. Vær obs dersom du oppdager slike sprekker.
Hindringer i isen
Båter, tau, steiner eller andre ting som fryses fast i isen kan være til hinder for de som ferdes der. Løft blikket, og se etter potensielle hindringer når du er ute på skøyter, eller andre aktiviteter som går fort.
Gamle fiskehull
Dette er et eksempel på menneskeskapt skade i isoverflaten. Her er det et fiskehull som har fryst igjen. Dette kan også være en hindring i isen, på lik måte som sprekker og gjenstander som har fryst fast.
Vannbevegelser under isen
Rundt grunner kan vannet bevege seg under isen, og over tid tære på tykkelsen.
Istips til skøyteløperen
De aller fleste som ferdes på isen, går på skøyter. Det er en hyggelig aktivitet for store og små. Det er noen istips vi anbefaler til deg som skal stå på skøyter i vinter, for en tryggest mulig opplevelse.
Isoverflaten har sprekker, humper, frosne steiner og kongler, og andre elementer som kan være en fare eller distraksjon for turskøytere. Jo eldre og tykkere isen er, jo flere slike elementer kan oppstå. Ivrige turskøyteløpere vil normalt unngå snøstøvede innsjøer der det er vanskelig å se, og dermed unngå disse elementene. De vil også oppsøke yngre og tynnere is – fordi det gir den beste skøyteopplevelsen. Ivrige skøyteløpere beveger seg derfor ofte over is som bare er støttende. De fleste myndigheter i Norge anbefaler ingen bevegelse over vannis tynnere enn 10 cm, men seriøse turskøyteløpere vil oppsøke is så tynn som 4 cm. For å gjøre dette trygt bruker de tunge stenger for å sjekke istykkelsen konstant, og de er utstyrt for å utføre selv- og grupperedninger dersom noen skulle bryte gjennom isen. Dette er en gruppe godt trente mennesker, og isen de ferdes på er ikke nødvendigvis trygg for deg.
For andre typer skøyter, som dambandy, er 10 cm anbefalingen mer relevant. Ved skøyter for barn, hockeyspill osv. er det usannsynlig at konstant testing eller selvredning vil være i fokus, og det er praktisk å ha sikkerhetsmarginen gitt av 10 cm regelen. Uansett hvordan du bestemmer deg for å nyte isen, vær oppmerksom på at istykkelsen varierer fra sted til sted. Selv når hoveddelen av isen er 10 cm eller mer, vil det være noen områder som er svake. Derfor er det lurt å lære seg å kjenne igjen trygg is.
Hvis du presser grensene for tynn is, må du være utstyrt og trent til å gjøre det. Hvis du ikke er utstyrt eller opplært til å gjøre det, så hold deg innenfor gode trygge marginer. Et godt tips kan være å trene på et fall gjennom isen, sammen med vennegjengen eller familien.
Vinter på vannet
Du finner alt av utstyret du trenger i vår nettbutikk.
Istips til skigåeren
Det kan være veldig vakkert å gå på ski over isen. Men, alle skiløpere må være klar over enkle issikkerhetsregler. De som bruker lett utstyr på preparerte løyper må være klar over at iskvaliteten kan variere i løpet av sesongen og at spor over vann i perioder må stenges. Ikke gå på ski forbi kryssede stolper eller stoppskilt og ikke følg ski- eller skidoo-spor som ikke er «kvistet». Skiløpere som går utenfor de preparerte sporene, enten i skogen eller opp på vidda, bør ha samme slags grunnleggende forståelse som turløpere, f.eks ved å ta Isskolen. Merk at en av hovedrisikoene med ski er at de sprer vekten og tillater bevegelse over ekstremt tynn is. Med andre ord så reduserer de sjansen for å falle gjennom, men øker konsekvensen av et fall som kan resultere i en farlig situasjon. Hvis du er i tvil, kan det å fjerne skiene og gå være det tryggere alternativet.
Istips til isfiskeren
Isfiske er en gøy og spennende aktivitet for hele familien. Isfiskere får tilbakemelding om istykkelsen hver gang de borer et ishull, noe som er med på å øke sikkerheten. Men, de kan være sårbare når de beveger seg på og av isen og når de beveger seg mellom fiskeplasser. Dersom du har tenkt deg ut på isfiske, er det derfor lurt å tenke litt ekstra på sikkerhet. Ispigger bør være standard sikkerhetsutstyr, og det er lurt å øve på både selvredning og kameratredning. Som isfisker bør du aldri ferdes alene, det anbefales å være en liten gruppe.
Det er verdt å merke seg at fiskere ofte er ute på snødekket is, hvor det er vanskelig å se endringer i isen og hyppige tester er passende. Folk som fisker på havisen må også være oppmerksomme på fralandsvind, som kan presse store isflekker ut i havet, og tidevannsbevegelser, som kan bryte opp isen der den møter land og gjøre det vanskelig å komme tilbake til land. Dersom du er usikker, kan fisketuren også gjøres fra båt om vinteren.
Istips til isbaderen
For noen varer badesesongen hele året. Linda og Tine Charlotte er to sporty isbadere i Trondheim. De kommer med noen gode tips til hvordan andre kan prøve isbading på en trygg måte.
- Heng deg gjerne på noen som har isbadet mye før
- Finn en plass det er trygt og enkelt å komme seg ut i vannet, og opp av vannet
- Tenk hva du bør ha på deg både før, under og etter bading. Ull er alltid gull, og ta med mer klær enn du tror du trenger.
- Det er spesielt viktig å ha med hodeplagg og noe til hendene
- Det kan være en fordel å starte tidlig i sesongen, og bade jevnlig utover vinteren
- Når du kommer uti vannet, få kontroll på pusten og kjenn på hva det kalde vannet gjør med deg
Andre istips
- På ferskvannssjøer dannes is opptil 10 til 15 cm tykk i løpet av de første ukene av vinteren. Deretter avtar frysingen generelt når snøen legger seg på isoverflaten.
- Lange og dype sprekker begynner å oppstå i ferskvannsis med over 5 cm tykkelse, og tykkere is har ofte flere og større sprekker.
- Ferskvann fryser ved 0 grader, mens saltvannets frysepunkt avhenger av mengden salt i vannet. Vanlig sjøvann fryser ved rundt -1,8 grader.
- Is dannes lettere under klar himmel. Vær derfor obs på is under broer o.l. da denne ofte er svakere.
- Om våren begynner vannet i isen å fordampe, spesielt der solen treffer den. Is mister ofte sin tetthet og struktur før den mister massen. Vårisen kan derfor være svak, selv om den fortsatt er veldig tykk.
Digitalt livredningskurs
Øk sikkerheten med vårt gratis livredningskurs «Vinterøya».
Gjennom spill, videoer og litt tekst lærer du:
– Hva du gjør om du faller ut i kaldt vann
– Forberedelser, risikovurdering og utstyr for en trygg tur på isen
– Hvordan du berger deg selv om du går gjennom isen
– Hvordan du kan redde andre som har gått gjennom isen
Les mer
