Redningsselskapets historie

I 2021 fylte Redningsselskapet 130 år. Siden oppstarten har våre redningsmenn og -kvinner reddet mer enn 6800 mennesker fra den sikre død. Hele 600 000 barn, kvinner og menn har fått hjelp med små og store problemer på sjøen.

Noen av Redningsselskapets pionerer: Fra nr 2 til venstre i nederste rekke ser vi Heinrich Scheller, Anton Poulsson, Colin Archer og Frithjof Wiese. Bildet er tatt i 1907.

1891: Redningsselskapet blir til

En kjølig januardag i 1889 er det tillyst et møte i lokalene til Christiania Kjøbmannsforening. Møtet skal handle om noe helt nytt; dannelsen av et redningsselskap. Oscar Tybring, en lege som i lang tid har vært pådriver for å opprette et landsomfattende opplegg med redningsbåter, er ikke der. Han har blitt syk. Men gruppen vil likevel møtes, de har ingen tid å miste. Vinteren de er inne i  har allerede krevd en rekke liv til sjøs, og en rekke hendelser fra de siste tiårene ligger i minnet. 11. februar i 1849 omkom 500 fiskere under Lofotfisket på Vestfjorden. 31. mars i 1868 krevde uvær og kulde livet til rundt 100 fiskere.

Allerede i 1861 avdekket samfunnsforskeren Eilert Sundt  at mellom 712 og 759 fiskere druknet årlig i Norge i perioden 1846 – 1860.

Sundt skriver: «Jeg har som sagt tænkt mig, at et privat Selskab kunde stifte Gavn her og endog overtage en Virksomhed, som hidtil det Offentlige har udført». Det statlige bidraget er en frivillig ordning med landbaserte redningsstasjoner på Lista og Jæren, der luner skytes ut fra land med rakettapparater.

På møtet i 1889 er grosserer Heinrich Schiller møteleder, og han er tydelig i sin tale: «Hele redningsvesenet må betraktes som en nasjonalsak, og den må gripes med full energi a en vel organisert privatvirksomhet, slik at videst mulig kretser blir dratt inn i arbeidet… Vi må gripe i hjertets dypeste bunn, slik at alle svarer som én mann: Ja, vi vil! Tenk på Eders brødre til sjøs!»

Møtet setter ned en komité som skal sørge for at et redningsselskap blir dannet. Scheller blir valgt, og blant de seks medlemmene er også Oscar Tybring og Colin Archer, den kjente båtbyggeren.

Ett år senere sender komiteen ut et opprop til publikum og tilslutning. Tybring reiser rundt og holder foredrag for å øke interessen. Schiller organiserer en pengeinnsamling, og over hele landet plasseres det ut bøsser. Engasjementet vokser.

9. juli 1891 møtes en generalforsamling i lokalene til Oslo børs, og Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) blir stiftet.

RS 2 «Langesund» er den første redningsskøyta som sjøsettes.

1893: De første redningsskøytene sjøsettes

Generalsamlingen har ikke bestemt hvordan redningstjenesten skal se ut. Flytende redningsstasjoner er én ide, store redningsdampskip en annen. I februar 1892 overraskes fiskerne i Langesundbukta av et kraftig uvær. Mange omkommer, men en losskøyte går ut og redder mange liv.

Med hendelsen friskt i minne  inviterer Redningsselskapets generalmøte til konkurranse blant landets båtbyggere om forslag til en redningsskøyte. Av de sju forslagene går førstepremien på 150 kr til C.L. Stephansen fra Arendal. Colin Archer er en av tre medlemmer i juryen.

Etter konkurransen får Colin Archer i oppdrag å tegne sitt eget forslag. Redningsselskapet beslutter deretter å bygge en av Colin Archers, og en av Stephansens konstruksjon. De blir RS 1 «Colin Archer» og RS 5 «Liv».

Etter uværet i Langesund satt  seks enker igjen. Disse er blant de frivillige som samlet inn penger til den første redningsskøyta, som blir bygget i 1893. Siden den gang har hundrevis av foreninger og frivillige over hele landet jobbet for redningssaken.

Samme år blir de første redningsskøytene RS 1 «Colin Archer», RS 2 «Langesund», RS 3 «Tordenskjold» og RS 4 «Feie» satt i drift. RS 2, 3 og 4 er en-mastere, tidligere losskøyter eller bygd på losskøytetegninger.

Nicolai A. Anthonisen var kaptein om bord da RS «Colin Archer» reddet 37 mennesker i Hamningberg i 1894.

I etterkant fikk både han og resten av mannskapet ekstra gratiale fra Redningsselskapet og Kongens fortjenestemedalje av Kong Oscar II.

1894: Redningsdåden i Hamningberg

Søndag 20. mai 1894 er hviledag for fiskerne i Hamningberg i Finnmark. Da de våkner opp er nordvesten så sterk at det blir umulig for mannskapene på fartøyene som ligger for anker å komme seg i land. Folk på land prøver å hjelpe dem, men blir hjelpeløse vitner til dødskampen der ute.

Med liv og skøyte som innsats står mannskapet på RS «Colin Archer» inn på havnen. De tømmer olje på sjøen. Det roer bølgene, og redningsskøyta får tid til å manøvrere på havna og plukke opp mennesker fra mer eller mindre havarerte fartøyer. På en eneste natt redder de 37 mennesker. Ingen andre, heller ikke større dampskip, klarte å gå mot været.

Bragden blir landskjent. Redningsforeninger startes over hele landet, og redningssaken får virkelig vind i seilene.

RS 12 «Svolvær» var litt lenger enn de tidligere skøytene, og baugprofilen ble litt rettet ut.

Skøyta kostet i overkant av 10 000 kroner og ble finansert av engelske Caroline Harvey, som ville at den skulle stasjoneres i Svolvær og brukes under Lofotfisket. RS «Svolvær» reddet 70 mennesker fra den sikre død mens hun var i drift.

1895-1897: Forsøk med motor

Det første forsøket med en motorisert redningsskøyte gjøres i 1897, med RS 7 «Frithjov». Etter mange forsøk blir skøyta ansett som uegnet. Den selges og strykes fra skøyteregisteret.

I 1897 har Colin Archer forbedret skøytekonstruksjonen, og RS 12 «Svolvær» blir bygget etter denne. Den nye klassen kalles Svolvær-typen.

Redningsmenn anno 1898. Mannskapene fra RS «Liv», RS «Colin Archer», RS «Nordland», RS «Bergen» og RS «Tordenskjold» samlet under Landsregatta i Bergen i september 1898.

1900: 900 liv reddet på sju driftsår

Når det nye århundret står for døra har Redningsselskapet allerede 13 skøyter i tjeneste. Redningsskøytene følger fiskebåtene ut på fiskefeltet, og mannskapet løser i tillegg en rekke andre oppgaver. Redningsskøytene er syketransport og frakter leger, prester og jordmødre. En gang i blant er de også rutebåt, postbåt og skyssbåt til barndåp, bryllup og gravferd.

Etter sju års drift med redningsskøyter viser statistikken at nesten 900 mennesker er reddet, 250 fartøyer berget, og 4 000 fartøyer med 11 000 personer er assistert.

RS 38 «Biskop Hvoslef» var den første redningsskøyta som Bjarne Aas tegnet for Redningsselskapet. Skøyta hadde full seilføring og motor på 50/80 hk. Den som styrte skøyta hadde plass i en styrebrønn med vindskjerm.

Bildet er tatt av fotograf Anders Beer Wilse, som dokumenterte Norge på kryss og tvers.

1908-1932: Fra seil til motor

I 1908 forandrer Colin Archer igjen skøytekonstruksjonen, og den nye typen blir kalt Solli/Vardø-typen etter RS 21 og RS 22. Et moment i forandringene er at denne nye typen er tilpasset mulig senere motorinstallasjon. Motorens fordeler og ulemper diskuteres allerede heftig på generalmøtene.

Først i 1930 settes den første vellykkede motoriserte redningsskøyta, RS 36 «Andreas Aarø», i drift. Colin Archers linjetegninger til russiske redningsskøyter ble modifisert av båtbyggerne.

I 1932 sjøsettes RS 38 «Biskop Hvoslef». Skøyta er tegnet av Bjarne Aas for motor, og representerer en ny generasjon redningsskøyter. Fram til 1940 blir det bygget 14 Aas-skøyter. Alle har både motor og seil som framdriftsmiddel.

Redningsselskapets dag i Risør. Disse småtassene deltok i feiringen av 7. juni i 1928.

7.juni – Redningsselskapets dag

7. juni ble utropt til Redningsselskapets dag tidlig 1920-årene. På denne dagen ble redningssaken feiret med opptog i bygd og by. Målet var å samle inn penger til Redningsselskapets virksomhet, og mang en nordmann kjøpte Redningsselskapes flaggmerke denne dagen.

Gjennom årene kunne NRKs radiolyttere man høre mange taler og kåseri om 7. juni og Redningsselskapet. I 1939 sa Hj. Matre blant annet dette: «Kanskje er det ein av dine som er i naud? Men har du gjort ditt for at dei skal kunne reddast?»

I 2016 markerte Redningsselskapet sitt  125-årsjubileet 7. juni.

1938: Rokta-redningen direkte på radio

3. – 4. april i 1938 raser nordøst storm med orkan i kastene langs Mørekysten. Det er tette snøbyger. Dampskipet «Rokta» tar feil av fyrene og grunnstøter på Gallerskjærene på natta, der det så brekker i to.

Mannskapet får ikke varslet om forliset, men blir oppdaget av folk på land på morgenen.

I en dramatisk og langvarig redningsaksjon, som direktesendes på radio, redder mannskapet på RS «Christian Bugge» og flere andre båter seks av de 12 om bord. To redningsmenn omkommer i aksjonen.

Kjennetegn på redningsfartøy. Under 2. verdenskrig fikk redningsskøytene malt malteserkors på styrhustaket, slik at de kunne identifiseres som redningsfartøyer fra luften.

1940-1945: Norge i krig

Våren 1940 rådde Redningsselskapet over 26 redningsskøyter. Den 9. april hadde de fleste gått i sommeropplag. Ni skøyter gjorde tjeneste for norske styresmakter i Nord-Norge. Disse transporterte sårede, og var vakt- og sambandsfartøy da krigen var i gang.

Redningsskøytene stod i fare for å bli rekvirerte av tyskerne. Ved å blant annet vise til Haagkonvensjonens regler om redning til sjøs, fikk Redningsselskapet inngått en avtale. Det ble hindret at det kom tyske mannskap ombord. Skøytene skulle ha et visst samarbeid med Seenot, den tyske sjøredningstjenesten.

Skøytene skulle, over radio, rapportere til hverandre om konvoier og annen sjøaktivitet. Desse rapportene var tidvis svært detaljerte, ettersom skipperne visste at de ble avlytta av allierte styrker.

Flere skøyter tok del i flyktningtransport til Sverige. Særlig ble det gjort mye i oktober 1942, under aksjonen mot norske jøder. Mannskapet på sju skøyter fikk Deltakermedaljen etter krigens slutt.

Miner var nå et stort problem. I tillegg til å rapportere, fikk skøytene våpen ombord, slik at de kunne  sprenge minene.

I redningsarbeidet ble fartøy utsatt for krigsforlis. Redningsskøytene og andre sjøfarende hjalp til. Tyske fartøy fekk også hjelp. I november 1942 reddet RS «Willie Wilhelmsen»  42 mennesker fra det tyske dampskipet «Milos». Redningen ble av Redningsselskapet sett på som en av de dristigste og best utførte i selskapets historie. Både Redningsselskapet og skøytemannskapet ville ha minst mulig omtale av slike redninger. Det ble av mange sett på som å hjelpe fienden. Under evakueringa av Finnmark var redningsskøytene aktive. Særleg fikk de oppdrag med å evakuere syke og gamle.

Etter krigen var det stort behov for transport. Redningsselskapets skøyter var i god stand. 22 av dem fikk oppdrag av norske styresmakter. De hadde oppdrag for marinen, helsestyresmaktene, Televerket, Vegvesenet og Norges Bank.

RS «J. M. Johansen» er den første redningsskøyta som utelukkende var motordreven. Den ble bygget for å hjelpe fiskeflåten i fjerne farvann. I 1949 var krysseren sikringsartøy under overfart og torskefiske på Vest-Grønland.

Ved Nord-Island fikk et av fiskefartøyene, MK «Teistevoll», motortrøbbel. Mannskapet prøvde å berge fartøyet, men måtte til slutt gi opp. Mannskapet på 17 ble reddet.

1949 – 1969: Redningsskryssere, stålskøyter og froskemenn

Redningsskøytene utvikles i takt med teknologiske muligheter og endringer i kystbefolkningens behov. Fiskeriene er i forandring, med flere havgående fartøy.

I 1949 sjøsettes RS 53 «J.M. Johansen», den første «redningskrysseren». Den er resultatet av en konstruktørkonkurranse der Rich. G Furuholmen vant. Skøyta er et utelukkende motordreven, av to stk. Wichmann dieselmotorer på 100/120 hk. Skroget er av tre. Fem skøyter blir bygget av varierende størrelse.

Sju år senere, i 1956, sjøsettes stålskøyta RS 58 «Sørlandsskøyta». Deretter blir det kun brukt stål som skrogmateriale. Den siste stålskøyta ble bygget i 1979.

I 1959 sjøesettes RS 61 «Haakon VII» på 87 fots lengde. Det blir bygget tre slike redningskryssere.

Fra 1960-årene blir det større variasjon i redningsfartøyene. De skal ha slepekraft og være lettmanøvrerte for et lite mannskap. RS 68 «Bergen Kreds» sjøsettes i 1963, og er 75 fot. Den er konstruert av Leif Gjerver og er den første av 13 slike redningsskøyter i stål.

I 1968 blir RS 75 «Sjøfareren» blir sjøsatt. Hun er den største redningsskøyta hittil, på 92 fot.

Fra 1969 utfører Redningsselskapet froskemannsoppdrag. Dykkerne bistår blant annet under drukningsulykker og fjerner garn og tau fra propeller. Det første året har froskemennene 84 oppdrag.

Fritidsflåten vokser. Fra 1982 tilbyr Redningsselskapet eskortetjeneste for fritidsbåter over utsatte havstrekninger. Her eskorterer redningsskøyta båter over Jomfruland.

1970 – 1986: Helårsdrift og raskere redningsskøyter

Den norske fritidsflåten vokser raskt, og med det endres Redningsselskapets virksomhet og behov. Fritidsbåtulykkene skjer i hovedsak om sommeren og nært land. 

I 1973 bygges den første hurtiggående redningsskøyta. Den gjør 20 knop, er 45 fot, bygget i aluminium og introduseres med RS 86 «Nanki Bergesen». Det blir etter hvert bygget åtte fartøy i denne klassen.

I 1974 innføres helårsdrift av redningsskøytene og helårsansettelse av mannskaper.

I 1986 sjøsettes redningsskøyte nummer 99. «Skomvær III» er første redningsskøyta bygget i glassfiberarmert polyester i sandwichkonstruksjon. Den er 64 fot og har en toppfart på 25 knop. Skomvær-klassen bygges i glassfiber og aluminium fram til begynnelsen av 90-tallet.

David og Goliat. Redningsskøyta «Simrad Buholmen» bemannes av frivillige i sjøredningskorpset på Måløy. Her sleper den et gigantisk containerskip.

1991 – 2003: 100-årsjubileum, sjøredningskorps og nye skøyteklasser

I 1991 runder Redningsselskapet  100 år. Så langt er 5 301 menneskeliv reddet, og 1 780 fartøy berget. Rundt 330 000 personer og 93 000 fartøy er assistert.

Fem år senere, i 1996, etaberes det første sjøredningskorpset etableres i Arendal. I dag bruker 1 300 menn og kvinner fritiden på å være frivillig mannskap i 25 sjøredningskorps langs hele norskekysten.

I 2003 sjøsettes de første redningsskøytene i den nye Simrad-klassen, som bemannes av frivillige fra sjøredningskorpsene. To redningsskøyter i Fosen-klassen, på 74 fot, settes også i drift.

Udanner egne mannskaper. RS Sjøredningsskolen utdanner både faste og frivillige mannskaper. Alle sjøansatte må gjennom et redningsmannskurs som blant annet har flere realistiske øvelser.

2007 – 2014: Raskere redningsskøyter, sjøredningsskole og RS Ung

I 2007 sjøsettes den første redningsskøyta i den nyutviklede og hurtiggående Petter C.G. Sundt-klassen: RS «Sundt Flyer». Skøyta setter standarden for nye redningsskøyter.

I 2008 åpner Redningsselskapet Sjøredningsskolen i Stavern for å utdanne profesjonelle sjøredningsmenn og kvinner. I 2014 slås Sjøredningsskolen sammen med NMU, og får nye lokaler i Horten. Målet er at RS Sjøredningsskolen skal bli Europas ledende utdanningssenter innen sikkerhet og redning på sjøen. 

I 2009 oppretter Redningsselskapet RS Ung for ungdom mellom 14 og 25 år. Dette er en omfattende nysatsing med ungdomsleirer og unglag langs hele kysten.

Høsten 2015 blir den første redningsskøyta i den nye, havgående Ulstein-klassen døpt i Ulsteinvik – RS «Idar Ulstein». Hele 160 redningsskøyter er sjøsatt siden Redningsselskapet ble grunnlagt i 1891.

Nedkjølt og redd. Mannskapet på redningsskøyta i Hellas deltok i mange dramatiske redningssaksjoner i dårlig vær i løpet av høsten 2015. Her blir et nedkjølt barn varmet opp av skipsfører Jarl Pedersen.

2015 – 2016: Livreddere i Middelhavet

I slutten av juli 2015 ble redningsskøyta «Peter Henry von Koss» en del av  Frontex-operasjonen Poseidon i Hellas. I løpet av månedene fram mot jul har mannskapet reddet over 3 000 barn og voksne som har krysset Middelhavet på flukt fra krig og fattigdom. Redningsskøyta var stasjonert på Lesvos fram til desember 2016.

Samme år startet Redningsselskapet et samarbeid søsterorganisasjonen Hellenic Recue Team. Utenriksdepartementet støttet arbeidet med 13 millioner kroner, som ble brukt til innkjøp av rednings-RIBer, rednings- og navigasjonsutstyr, førstehjelpsutstyr, driftsutgifter, vedlikehold og kompetanseoverføring til HRT gjennom kursing ved RS Sjøredningsskolen i Norge og lokalt i Hellas.

2018- Et nytt kapittel skrives i Horten

Kongen åpner Noatun:
Under en varmende vintersol, med jublende barn og stolte ansatte og frivillige, åpnet Hans Majestet Kong Harald mandag 8. januar 2018 Redningsselskapets nye kurs- og kompetansesenter RS Noatun i Horten.

2024- Utvidelse av Noatun

7. juni 2024 åpnet vi Redningsselskapets nye sjøsikkerhetssenter i Horten. Det betyr at vi kan trene både ansatte og frivillige i brannbekjempelse, svømming, redningssituasjoner og førstehjelp, kun et steinkast fra vårt hovedkontor. De nye bygningene omfatter også simulatorsenter, verksted og situasjonssenter.