Redningshistorier

– Det går ikke an å ha mer flaks, sier Torgeir Øyen Glørstad. Uten redningsvest og med høy promille holdt han på å drukne etter at RIB-en han satt i traff et skjær i høy fart nattestid.  

Storseilet revnet mens stormen raste i vindkastene. Den erfarne seileren Thore Guldahl (74) lå under dekk med smerter i ryggen og hodet, og forsto at han måtte tilkalle hjelp. Følelsene da jeg så redningsskøyta, er vanskelig å beskrive, sier den robuste sjøulken og blir blank i øynene. – Jeg har fått helt spesielle følelser for disse gutta her, sier Thore Guldahl fra Eydehavn i Agder.

Rolf så opp på skyene og sjekket værmeldingen en gang til. En kort tur burde gå, bare så kameraten som aldri hadde seilt før, fikk prøvd det. Det var så fint der ute i går. Båten, vannet, vinden og sommeren. Det var fortsatt varmt i vannet, mye varmere enn det pleier å være.

Dei tre om bord berga livet då sjarken «Onsøygutt» gjekk ned utanfor Røst. Her er historia om forliset, fortalt av to av dei som var med.

Sommeridyllen endte med dramatikk for May-Lisbeth og Bernt Rygh en julidag i fjor. De var på vei fra Porsgrunn til Koster med barnebarnet Ovidia (4) da cabincruiseren deres plutselig smalt i et skjær og begynte å ta inn vann.

– Vi kjempet for livet. Sa til hverandre at vi skulle klare oss. Vi skulle hjem til familiene våre, forteller tyske Bastian Ebmeier (37). Sammen med tre kamerater klamret han seg fast til et båtskrog i over seks timer. Så kom redningsskøyta.

Sterkt nedkjølt og tappet for krefter glir Arild Godø inn og ut av bevissthet. Han vet at ingen har sett ham falle, han vet at ingen har meldt ham savnet  – og han vet med sikkerhet at dette er dagen hans liv tar slutt.

Tom Johansens pappahjerte dunker hardt i brystet. Havet rundt er sort og sinna. Inni hodet murrer en ubehagelig tanke: Har han tilkalt hjelp for sent?

Erik trekker i jakkekragen. Vinden er kjølig. Typisk for det skiftende været på sør-vestlandet. «Det var et utrolig syn. Jeg har vel aldri sett noe lignende». Erik Bustgaard, da 26 år og maskinist på redningsskøyta «Odd Fellow II», står i styrhusdøra og skuer innover skipsleia. Dagen er kald og klar. RS «Odd Fellow II» har satt kurs mot Flesland for å assistere en hurtigbåt med tau i propellen da Mayday-meldingen kommer.

– De er vakre mennesker, de stille heltene, som bare gjør dette. Hele tiden. Som setter sine egne liv i fare, for å hjelpe andre. Quentin Smith og to venner ble reddet etter at helikopteret deres styrtet i sjøen.

Varsomt stryker hun hånden over treåringens kalde, røde kinn. De har flyktet fra et hjemland i krig og befinner seg nå i en teltleir i Hellas. Bakken er dekket av et tynt lag våt snø. En plastpresenning er lagt over det lille teltet de deler med tre andre. «Det var ikke slik det skulle bli», sukker Sobia.

Pål Sørvoll skulle på søndagstur med båten. Men så gikk det forferdelig galt. Han lå seks timer i det iskalde vannet og var sikker på at han ikke kom til å se sine tre barn mer.