Redningshistorier

– Vi kjempet for livet. Sa til hverandre at vi skulle klare oss. Vi skulle hjem til familiene våre, forteller tyske Bastian Ebmeier (37). Sammen med tre kamerater klamret han seg fast til et båtskrog i over seks timer. Så kom redningsskøyta.

Sterkt nedkjølt og tappet for krefter glir Arild Godø inn og ut av bevissthet. Han vet at ingen har sett ham falle, han vet at ingen har meldt ham savnet  – og han vet med sikkerhet at dette er dagen hans liv tar slutt.

Tom Johansens pappahjerte dunker hardt i brystet. Havet rundt er sort og sinna. Inni hodet murrer en ubehagelig tanke: Har han tilkalt hjelp for sent?

Erik trekker i jakkekragen. Vinden er kjølig. Typisk for det skiftende været på sør-vestlandet. «Det var et utrolig syn. Jeg har vel aldri sett noe lignende». Erik Bustgaard, da 26 år og maskinist på redningsskøyta «Odd Fellow II», står i styrhusdøra og skuer innover skipsleia. Dagen er kald og klar. RS «Odd Fellow II» har satt kurs mot Flesland for å assistere en hurtigbåt med tau i propellen da Mayday-meldingen kommer.

– De er vakre mennesker, de stille heltene, som bare gjør dette. Hele tiden. Som setter sine egne liv i fare, for å hjelpe andre. Quentin Smith og to venner ble reddet etter at helikopteret deres styrtet i sjøen.

Varsomt stryker hun hånden over treåringens kalde, røde kinn. De har flyktet fra et hjemland i krig og befinner seg nå i en teltleir i Hellas. Bakken er dekket av et tynt lag våt snø. En plastpresenning er lagt over det lille teltet de deler med tre andre. «Det var ikke slik det skulle bli», sukker Sobia.

Pål Sørvoll skulle på søndagstur med båten. Men så gikk det forferdelig galt. Han lå seks timer i det iskalde vannet og var sikker på at han ikke kom til å se sine tre barn mer.

Jan Adolfsen gransker skjermen. Finnes det noen der ute? Styrmannen lar det varmesøkende kameraet sveipe over skjærene foran seg. Havet fråder. Det koker i hvitt  og gjør søkeforholdene vanskelige.

Oddleif har sett plastbåter brenne før. Det kan være eksplosivt. Nå har det gått en halvtime siden sist han hørte stemmen til sønnen sin. En vond halvtime. Om bord i redningsskøyta er telefonen på høytaler, så alle hører Oddleifs anspente stemme: «Hallo! Det e Oddleif Torsteinsen fra Røst. Æ har en sønn ombord i Bøfjord!»

I bitende vind og et hav som knapt holder tre grader kjemper 18 barn for livet. –Dette kommer til å brenne seg fast i minnet, forteller skipsfører Rune Pedersen som styrte redningsskøyta til land – med et av barna på fanget.

Etter to timer i iskaldt januarvann holder fembarnsfaren Bjørn Bendiksen på å miste bevisstheten. Da streifer lyset fra redningsskøyta over han.

På småbåthavna i Mosjøen stod en far og ventet. Samtidig ble sønnen hans møtt av en fire meter høy bølge.