Følelse av frihet
Koronapandemien traff Veronica Skotnes (24) hardt. Både jobb og leilighet på Svalbard forsvant på et blunk. Da grep hun muligheten til å følge drømmen sin. Å kjøpe seilbåt og sette kursen for arktiske strøk.
Drømmetilværelsen
Han redder liv på jobb, og berger gamle biler og motorsykler på fritiden.
Tekst og foto: Frode Pedersen
To uker på jobb, døgnet rundt, og med blålys og 1 000 hestekrefter til rådighet.
Så er det et helt annet fokus. To uker med nakent stål som skal bli til en nygammel motorsykkel, eller noen timer sammen med konas store lidenskap, en Jaguar E-type 1974 modell.
For noen bare en drømmetilværelse, for Pål Abrahamsen i Drøbak er dette både virkelighet og selve livet. Han er utdannet pilot, men valgte heller livet som skipper i Redningsselskapet. Det betyr at han jobber turnus med 14 dager på jobb og 14 dager fri. Eller rettere sagt, fri til å gjøre det han har mest lyst til. Gjøre sine hoser grønne, som definitivt ikke er grønne, hos kona. Hagearbeid er oppskrytt mener Pål Abrahamsen, men han bidrar gjerne for å skaffe seg det han kaller «god samvittighet» til å stikke noen timer på verkstedet, og til sin store lidenskap. Han er rask med å påpeke at da han traff kona, visste hun meget godt hva det innebar å bli kjæresten til motorhodet Pål.
Deler lidenskap
– Når man har vært sammen i over 30 år, oppdratt to unger sammen, som nå er voksne, ja så kjenner man hverandre så godt at det er helt greit å ha tid for seg selv. Jeg er jo så heldig at kona deler min andre lidenskap, som er å stelle med gamle biler. Og Jaguaren er det liksom henne som kjører, og digger. Nå har vi for inngående nok en lekker sak fra gode gamle England. En sjelden Austin Healey Le Mans fra 1956, sier Pål Abrahamsen.
Siden Pål og kona faktisk deler interessen for å kjøre gammel bil, har de også utviklet en annen interesse som forener både dem og felleskapet de føler for bil. Det er å besøke historiske hoteller i Norge.
– Ingenting er som når jeg og fruen kommer rullende inn på Refsnes Gods, eller på Engø Gård, for å nyte en helg med god mat og fine stunder sammen. Vi kjører jo ikke hele tiden, smiler hipstergamlingen fra Drøbak.
– Ungene da?
– Nei, de lever sine egne liv. Sønnen min falt usedvanlig langt fra stammen, men datteren derimot ville heller gå i motorsykkelbutikker enn leketøysbutikker da hun var liten. Nå handler livet om kunst og grafisk design. Så hun har trillet unna stammen hun også, sier Pål.
Måtte forhandle på vegne av politiet
– Du er en mann som er kjent for å ha meningers mot og en god porsjon integritet. Ryktene forteller at du en gang nektet politiet å komme om bord fordi du mente at personen de skulle pågripe heller ville forhandle med deg enn med politiet. Hva skjedde egentlig?
– Ja, det var en hendelse utenfor Slemmestad. En mann i en stor flybridge-båt hadde nok ikke en av sine beste dager. Politiet jaktet på ham av en eller annen grunn som jeg ikke kjenner til. Vi ble bedt om å ligge standby fordi han truet med å renne både politiet og sivile båter i senk. En type trusselsituasjon vi ikke var vant til, men som vi måtte forholde oss til. Plutselig merket jeg at han kom sakte glidende mot oss. Vi visste jo ikke hva som skulle skje, men ante vel egentlig at han kom for å få kontakt.
Vi var i ferd med å få til en dialog, men det hadde også politiet lagt merke til. De ønsket derfor å borde båten med skarpladde våpen fra «min skøyte». Det kunne gjøre oss til «skyteskive», noe jeg definitivt ikke ønsket. Jeg ba da politiet om å holde seg langt unna og heller la oss i redningsskøyta forsøke å forhandle. Han fikk i tillegg en telefon fra politiet slik at de også kunne følge med på det som ble sagt. Etter hvert fikk jeg overtalt ham til å bli eskortert av oss inn til havn. Dette ble også resultatet av forhandlingene, og jeg er i dag stolt av at jeg den gang holdt skøyta nøytral og at utfallet ble så bra som det ble. Han ble selvsagt arrestert etter at han kom til land, men det er en helt annen historie.
En av mange utfordringer
Dette er bare en av mange utfordringer redningsskøyta med base på Oscarsborg står overfor
daglig. I sesongen går det i ett, og siden de ligger så bynært som de gjør, må de også løse en
del oppgaver som kan ligge i et eller annet grenseland av det det som er typisk for en redningsskøyte.
– Antallet som mister dyre briller, mobiltelefoner og tunge smykker, er nok vanligere hos båtfolket som frekventerer gjestehavnen på Oscarsborg enn noe annet sted. Men servicevennlige som vi er, så tar vi et og annet dykk for desperate folk, ler Abrahamsen.
Vil du jobbe i RS?
Vi søker nå overstyrmenn og maskinsjefer fofor bemanning av våre faste skøyter langs hele norskekysten. Vi ser etter deg som har interesse for sjøredning og vi ser for oss at du er en lagspiller som setter samhandling høyt. I tillegg motiveres du av vår visjon Ingen skal drukne.
Avverget en mulig miljøkatastrofe
Skøytestasjonen på «Borgen», som de lokale kaller Oscarsborg, er blitt et lite landemerke i seg selv for båtfolk på vei inn og ut fjorden. Som skipsfører og barnefødt Drøbak-gutt, bekymrer Pål Abrahamsen seg til tider for den enormt økende tonnasjen som går inn og ut av den forholdsvis trange Oslofjorden. For noen år siden var han med å avverge en katastrofe da containerskipet «Conmar Island» fikk full blackout 200 meter syd for Aspond, en mindre øy som ligger midt i den trangeste delen av innseilingsleden til Oslo. Dette skjedde like før midnatt. Skipet lå som et gedigent spøkelsesskip og drev i sommernatten.
Davids kamp mot Goliat
Pål og mannskapet hans hadde en redningsskøyte på 15 meter til rådighet. Containerskipet
var 140 meter langt og høyt som et høyhus. I hvert fall når du sitter i styrhuset på «Bergesen d.y.» og lar alle de 1 000 hestene få gå på maks turtall for å holde kjempen i ro. Bildet fra denne hendelsen har blitt en klassiker på Davids kamp mot Goliat, men også klokka. Et ikke ukjent fenomen for mannskaper på redningsskøyter kysten rundt. Etter 15 minutter fikk skipet igjen start på maskinene sine. Skipsfører Pål tuslet til hjemmehavn med to mer eller mindre i stykker kjørte girbokser. Så hard var belastningen da den lille skøyta holdt kjempen i ro.
– Denne hendelsen illustrerer hvor uhyre viktig det er for skipstrafikken i Oslofjorden at vi har beredskap døgnet rundt, året rundt. Vi avverget kanskje en gedigen miljøkatastrofe den natten, men det er slike historier veldig få får høre om siden vi gjorde jobben vår, og folkene på containerskipet gjorde sin, sier Pål Abrahamsen.
Liker kontraster
Vi forlater beredskapspraten og er tilbake i verkstedet som ligger utrolig perfekt til, midt i gamle
Drøbak sentrum. Bare et par hundre meter fra der han går av skøyta når vakta på «Bergesen d.y.» er over for denne gang.
– Akkurat langt nok til at jeg får lyst på en øl, og at hodet rekker å omstille seg på min andre lidenskap. Ingenting er som å åpne døra til verkstedet og se den stålblanke fjordingen vrinske på litt omsorg med fille og fastnøkler, sier Abrahamsen.
Selv om hele sykkelen ser ut som motorsykler gjorde for 70 år siden, skal denne få hjerte og hjerne fra fremtiden. Sykkelens elektriske anlegg skal kunne styres via telefon og bluetooth.
– Den kobler seg automatisk opp når du nærmer deg med telefonen, jeg skal kunne starte den med telefonen. Ting skal virke, orker ikke gammelt ræl fordi om sykkelen ser ut som den kommer fra en annen tid, sier motorhodet som i anledning vårt besøk bruker boblejakke over uniformen. Han vil ikke blande roller. Det er viktig for integriteten.
«Oppbygd kjøretøy»
Knucklehead motoren fra S&S Cycle er en replikautgave av den legendariske motoren som stod i Harley Davidsons motorsykler fra 1936 til 1947. En nydelig motor ifølge Pål, og det var aldri noe alternativ når han skulle sette sammen et bygg som skulle bære hans bumerke.
Mye på denne sykkelen har Pål laget selv, men presiserer at det er viktig at bygget hele tiden blir fulgt opp av Biltilsynet. Dette er et såkalt «oppbygd kjøretøy». Det er en ny forskrift som kom for et par år siden, og som betyr at privatpersoner kan søke om å få bygge sin egen motorsykkel ut fra gitte lover og regler. For Pål betyr det at Biltilsynets spesialmedarbeidere fra Oslo avlegger garasjen hans flere besøk for å godkjenne deler, og at alle mål stemmer med kravene som stilles.
Inspirasjon, men ingen kopi
Litt lenger bort på verkstedet står den nåværende brukssykkelen hans. En motorsykkel som
han – under noe tvil – mener kan være bygget av en legende i dette miljøet. «Indian Larry» fra New York. Han hadde en egen stil, og utviklet deler som gjorde at man aldri skulle være i tvil om hvem det var som hadde satt sammen sykkelen. En motorsykkelbygger som Pål lar seg inspirere av, men som levde et liv Pål på ingen måte ønsker å kopiere. Men det er en helt annen historie.
Når begynte motorinteressen?
– Den må jeg vel være født med. Jeg brukte opp konfirmasjonspengene på en cross-sykkel, to år før jeg ble konfirmert. Da var jeg 12 eller 13 år. Så derfra og inn har det meste dreid seg om ting som bråker og bruker bensin. Den dagen jeg fylte atten, gjorde ikke jeg som kompisene mine og investerte i en Volvo eller Ford Sierra. Nei, jeg hadde allerede kjøpt en Pontiac Catalina Chieftain fra 1956.
Du kan følge bygget til Pål på hans instagramkonto: backyardchoppers.
Vil du jobbe i RS?
Vi søker nå overstyrmenn og maskinsjefer for bemanning av våre faste skøyter langs hele norskekysten. Vi ser etter deg som har interesse for sjøredning og vi ser for oss at du er en lagspiller som setter samhandling høyt. I tillegg motiveres du av vår visjon Ingen skal drukne.
