Hold hodet kaldt
Vet du hva du skal gjøre om du havner uventet i kaldt vann? Vi gir våre beste råd på hvordan du kan berge ditt eget eller andres liv.
RS er i beredskap hele året. Med din støtte kan vi hjelpe flere. Vipps valgfritt beløp til 2366.
Norge har verdens nest lengste kystlinje, der vannet er kaldt store deler av året. Sjansen for at du, eller noen du kjenner, vil havne uventet i kaldt vann er derfor høy. Her er våre beste råd for deg står på skøyter, ski eller er ute og fisker. Det viktigste du gjør er å holde hodet kaldt, få kontroll og ha en plan.
Kaldtvannsvett
For å unngå at kroppen havner i de alvorlige stadiene av nedkjøling, er det viktig å ha kaldtvannsvett. Det er fire råd du derfor bør huske på hvis du havner i kaldt vann. Rådene vil også hjelpe deg med å holde hodet kaldt, og redde deg selv. De kan huskes med de fire F-er; flyt først, få kontroll, forsøk å skaffe hjelp og finn en trygg utvei.
Flyt først
- Et kaldtvannssjokk vil gå over, og det beste du kan gjøre er å flyte til det gjør det.
- Alle flyter forskjellig, men prøv å legge deg på ryggen, med nese og munn over vann slik at du ikke puster inn vann.
- Gjør lette bevegelser med hender og føtter, unngå å bruke store bevegelser.
Få kontroll på pusten
- Når du får kaldtvannssjokk, vil du gispe etter luft og hyperventilere.
- Det tar rundt ett minutt før det går over.
Forsøk å skaffe hjelp
- Når sjokket er over, kan du rope eller signalisere med armene for å bli sett og hørt.
- Ring 113 om du kan.
Finn en trygg utvei
- Prøv å kom deg helt eller delvis opp av vannet.
- Se rundt deg etter utveier, og svøm i land om det er trygt.
- Se etter gjenstander som kan holde deg flytende.
- Du sparer energi ved å holde deg i ro.
Hva skjer når du havner i kaldt vann?
De fleste drukningsulykkene i Norge skjer etter at personer faller utilsiktet i vannet. I slike situasjoner er det lett å få panikk. Det er derfor viktig å vite hva du bør gjøre dersom du selv havner i kaldt vann. Det skjer fire faser med deg når du havner i kaldt vann.
Det første som skjer, er at du får kaldtvannssjokk. Dette er en naturlig reaksjon, der du vil gispe etter luft og få ukontrollerbar hyperventilering. Det kan være farlig dersom du puster inn vann, for dette vil kjøle deg ned. Kaldtvannssjokk gjør at blodtrykket stiger brått og hjerterytmen øker, noe som kan føre til hjerteinfarkt.
Etter at kaldtvannssjokket har gått over, er det viktig å handle (varsle eller svømme i trygghet om mulig). Kaldt vann gjør at musklene blir raskt nedkjølt, noe som påvirker styrke, utholdenhet og muskelkontroll fram til du ikke er i stand til å svømme. Dette stadiet kalles for kaldtvannslammelse eller «swim failure» på engelsk.
Deretter skjer hypotermi. Definisjonen på hypotermi er at en person har en kjernetemperatur på 35 grader eller lavere. Ut ifra kjernetemperatur deles så hypotermien inn i fire alvorlighetsgrader: mild, moderat, alvorlig og dyp. Felles for alle fire alvorlighetsgradene av hypotermi er at hjertestans kan inntreffe.
Det siste som kan skje er redningskollaps. Dette er en meget uforutsigbar, komplisert og kritisk tilstand. Hjertets arbeid reduseres, og pulsen går ned. Kjernetemperaturen kan fortsette å gå nedover, og blodet sirkulerer saktere og har lav temperatur.
Kaldtvannsvett – på land
Det er flere ting du kan gjøre på land, eller til og med i ditt eget hjem, for å få bedre kaldtvannsvett. Det første er å øve på risikovurdering, noe som er lærerikt for hele familien. Dette er en fin øvelse å gjøre på tur langs vannet, når man står på skøyter, er ute i båt eller kano, eller fisker på brygga. Hva kan skje nå, og hvordan kan vi unngå eller håndtere det? Å være obs på omgivelsene sine er et viktig grep.
Bruk av flyteplagg når man skal være i nærheten av vann er også svært lurt. Dette gjelder spesielt på brygga, ute på svaberg eller ved aktiviteter i vannkanten. Det er også lurt å tenke på at bekledningen din bør kunne gi flytehjelp, og hindre rask nedkjøling.
Vi anbefaler å ta vårt gratis digitale livredningskurs, Vinterøya, for å lære deg grunnleggende kunnskap om livredning av deg selv og andre. Her får du teori, videoer og interaktive spill om kaldt vann, isredning, kuldesjokk, kameratredning, og mye mer. I slutten av kurset får du en diplom for gjennomført kurs.
3 av 4
drukningsulykker skjer etter uventet fall i vann
42%
av drukningsulykker er fall fra land
6-10°C
er snittemperaturen i norske vann
Hold hodet kaldt
Tenk sikkerhet! Vi har produkter som øker din sikkerhet i vinter.
Husk ispigger på isen! Sølvkrokens ispigger har snor og varselfløyte. Gummierte håndtak som gir et godt grep.
En svært solid og holdbar flytedrakt med en rekke funksjoner som gjør den perfekt for både proff- og fritidsbruk.
Zandstra redningsline har 23 meter flytende line og en pose som glir effektivt både på is og snø. Den er lett å kaste til de som trenger hjelp.
Trygg i vann
RS Trygg i vann er Redningsselskapets utendørs kurs i selvberging og livredning i vann. Kurset møter de nye kompetansemålene som er satt for skolene på ungdomstrinnet. Programmets målsetning er å spre kunnskap om sikker ferdsel på ved og i vann til elever og lærere for å redusere de høye drukningstallene vi har i Norge. Redningsselskapet har gjennom utviklingsfasen tilbake til 2016 identifisert hvor de største utfordringene for kvalitativt god undervisning ligger og utarbeidet et program som løser de fleste utfordringer skolene har.
«198…199…200»
Hvor lenge kan et menneske overleve i 9 grader kaldt vann? Og når er kroppen så kald at tallene stokker seg? Kritisk nedkjølt og sterkt redusert lå Rune Myrseth over fire timer alene på Frohavet.
Du kan også bli med på å redde liv
Ved å gi nautiske mil er du ikke bare med på å gjøre kysten vår tryggere , men du er også med på å redde liv! Vi i Redningsselskapet er helt avhengige av donasjoner for å kunne gjøre jobben. Vi oppfordrer alle til å donere nautiske mil for redningsskøytene våre slik at alle kan være trygge på, og ved sjøen. Du kan donere som bedrift eller som privat person.
Lær deg livsviktig kunnskap denne vinteren
