I utgangspunktet var det ikke en maritim karriere Lars Morten Herheim hadde sett seg ut. Den blide og utadvendte mannen skulle egentlig bli kokk, men da det gikk opp for ham at han trivdes best i møte med andre mennesker byttet han ut kokkeyrket med servitørlinja. En skade førte imidlertid til at servitørkarrieren ble lagt på hylla. Men er man en person som liker å tilegne seg ny kunnskap, ja – da ser man muligens lettere havet av muligheter som ligger foran én. Tiden som frivillig i sjøredningskorpset i Moss hadde tent en gnist. Etter maritime studier ved Høgskolen i Vestfold (nå Universitetet i Sørøst Norge) kunne Lars Morten Herheim kalle seg overstyrmann, og i 2016 steg han om bord som fast ansatt redningsmann i Redningsselskapet. Et langt steg unna de opprinnelige planene bringer han likevel med seg noe av essensen fra servitøryrket; ønsket om å yte god service og gi folk en god opplevelse.
Skøyte / Arbeidssted: Jeg startet min karriere som fast ansatt i Redningsselskapet våren 2016 med et tørn om bord på RS 108 «Kaptein Skaugen». I løpet av f ire uker var vi stasjonert på Sørvær, Husøy og i Tromsø. Etter dette ble jeg sendt til Bergen for å jobbe om bord på RS 137 «Kristian Gerhard Jebsen», og her i Bergen har jeg vært siden. I 2017 leverte vi RS 137 til Egersund og fikk nybygget RS 163 «Kristian Gerhard Jebsen ll» til Bergen.
Funksjon om bord: Jeg er ansatt som overstyrmann, med tilleggsoppgaver som dykker og maritim redningsmann.
Hvorfor valgte du å jobbe i RS?: I 2007 startet jeg som frivillig i Moss Sjøredningskorps, på RS 120 «Sundt». Dette var en hobby som ga meg mange nye bekjentskaper og mye nyttig lærdom. Da jeg flyttet til Åsgårdstrand for å studere, søkte jeg meg inn i Tønsberg Sjøredningskorps, på RS 122 «SimradFærder». Mot slutten av utdanningen måtte jeg velge bort denne hobbyen til fordel for skolearbeid, men var bestemt på at jeg ønsket å jobbe på redningsskøytene når jeg hadde fått alle kvalifikasjonene som krevdes.
Hva er det mest spennende med jobben?: Man får mulighet til å lære seg fagfelt i tillegg til den maritime utdanningen vi har i bunn. Noen eksempler er yrkesdykker, overflateredning, redningsteknisk og akuttmedisinsk opplæring. Jeg får utfordret komfortsonen min og utviklet mine fysiske, mentale og faglige egenskaper.
Interesser utenom RS: Siden jeg er bortreist på jobb annenhver måned, er hovedfokus å tilbringe tid med familien når jeg er hjemme. Selv om det er stor stas å ta med guttene på familiehytten på Finnskogen, er det de små øyeblikkene med en tur i skogen, eller brettspill hjemme med hele familien, jeg setter mest pris på. Jeg prøver også å sette av tid til å pleie forholdet til venner og til sykkelturer på Nøtterøy og Tjøme. Men min mest tidkrevende hobby er faktisk Redningsselskapet. Jeg bruker mye av min fritid på å jobbe som instruktør for Sjøredningskolen på Noatun i Horten. Her jobber jeg med internopplæring av Redningsselskapets ansatte. På denne måten kan jeg bidra til andres læring, samtidig som jeg selv holder kunnskapen ved like og oppdaterer meg på den faglige utviklingen.
Jeg vil si det er en kunst. I perioder kan oppdragene stå i kø, i andre perioder kan det gå dager og uker uten en eneste hendelse. Personlig synes jeg at det er de lange periodene uten hendelser som er vanskeligst. Selv om det ikke skjer noe, vet man at telefonen kan ringe når som helst, og man må i løpet av minutter være «100% på».
Om bord er vi tre eller fire personer som jobber sammen, fire uker i slengen. Vi får et veldig tett samhold. At ingen oppdrag er like, gjør at vi som et team får utfordret evnen til å være løsningsorienterte, ofte med veldig dårlig tid. Etter å ha løst et krevende oppdrag, sitter man igjen med en felles følelse av stolthet. Vi kommer veldig tett innpå andre mennesker som befinner seg i veldig stressede situasjoner. For noen kan motorhavari midt ute på fjorden, på en rolig sommerdag, føles like skremmende som andres oppfatning av vanninntrenging i full storm. Det er viktig å prøve å sette seg inn i hvordan hver enkelt opplever situasjonen, og møte alle med forståelse. Vi er heldige som får dele gleden med de som blir reddet, men vi må samtidig forholde oss til de gangene utfallet ikke ender så bra. Jeg tror det er kombinasjonen av å aldri vite hva dagen bringer, stadige utfordringer, samholdet om bord og følelsen av å gjøre en forskjell for andre mennesker, som gjør at jeg gleder meg til å reise på jobb hver eneste gang.
I 2020 søkte jeg på et vikariat som Beredskapsrådgiver i Redningsselskapets Operasjon og Beredskaps seksjon. Vikariatet var tenkt å vare i ett år og ga meg muligheten til å prøve arbeidet med rederidrift i selskapet. Ett års vikariat ble til to og vikariat ble til fast stilling. I dag er jeg så heldig å få jobbe med daglig drift, planlegging og oppfølging av redningsskøyter, mannskaper og samvirkeaktører. Jeg trives godt med å jobbe et sted som gir meg mulighet til personlig utvikling.
Jeg tror det er kombinasjonen av å aldri vite hva dagen bringer, stadige utfordringer, samholdet om bord og følelsen av å gjøre en forskjell for andre mennesker, som gjør at jeg gleder meg til å reise på jobb hver eneste gang.
Det er to oppdrag jeg er spesielt stolt av. Vi ble vekket rundt klokken 05.30 en søndag morgen. En båt hadde kantret og fire personer lå i vannet. Vi kom oss raskt om bord i redningsskøyta og satte full fart. Når vi kommer frem, lokaliserer vi raskt båten og personene. En person ligger i vannet med redningsvesten delvis på, mens de andre tre, som manglet redningsvest, hadde klart å komme seg opp på kjølen til båten. Det var svært gledelig å kunne melde inn at alle fire var trygt om bord hos oss, bare ni minutter etter at vi hadde mottatt meldingen. Guttene var våte og kalde, men i god behold.
I det andre oppdraget fikk vi telefon om at et helikopter hadde styrtet i byfjorden utenfor Bergen sentrum. Første reaksjon er mistro til at du har hørt riktig. Så begynner tankeprosessen med å forberede seg på alle de forskjellige scenarioene. Er det et lite helikopter, eller er det et offshorehelikopter med mange personer om bord? Er det mange hardt skadede eller døde? Sitter folk fast, er det brann på stedet? Vi var fremme på ca ti minutter. Selv om vi var veldig raskt på stedet, var allerede flere ressurser på plass. Til alt hell var båten til Bergen Sjøredningskorps i umiddelbar nærhet da hendelsen skjedde. De fikk raskt plukket opp de to personene som hadde vært om bord i helikopteret. Da vi ankom, hadde de allerede iverksatt livreddende tiltak på den ene personen, og var i gang med å frakte begge inn til ventende ambulanser på land. Deres raske respons og riktige behandling resulterte i at denne mannen lever i dag.
Vi søker nå inntil 12 nye styrmenn og maskinister for bemanning av våre faste skøyter langs hele norskekysten. Vi ser etter deg som har interesse for sjøredning og vi ser for oss at du er en lagspiller som setter samhandling høyt. I tillegg motiveres du av vår visjon Ingen skal drukne.
