Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels. Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.

Mikal Haugsnes og Even Selvåg hadde garn de skulle dra inn. Tre og en halv time ut i havet, utenfor Øksnes i Vesterålen, holdt de det gående i sjarken «Huborg». Plutselig smalt det.

– Det var som en vegg av vind kom mot oss, det smalt noe helt vanvittig, sikkert over 30 sekundmeter i kastene, forteller Mikal.

Han og kollegaen Even visste at det var meldt et polart lavtrykk, men trodde at de hadde bedre tid. Og i sjøen ventet 100 garn som skulle dras inn.

– Vi hadde et værvindu vi følte var helt greit, at vi hadde god kontroll. Men mye strøm gjorde at blåsene drev under og vi måtte vente lenger enn planlagt, for å kunne dra opp garnene. Det var mye fisk så det tok sin tid.

Så lukket værvinduet seg..

Krise

Mens den sterke stormen rev i båten, viste et kamera i styrhuset at «Huborg» begynte å ta inn vann. Even løp nedenunder for å under søke. Der fikk han se noe som viste – at sjarken og guttene – var i stor fare.

– Jeg så at spyleslangen hadde hoppet av. Kanskje det skyldtes en knekk på slangen, at den hadde kommet i klem eller noe sånt. Jeg vet ikke helt, men i alle fall kom vannet ut et annet sted, nedi rommet ved siden av motoren, forteller Even. – Det var jo ikke helt heldig. Vi fikk også noen jordingsfeil. Det ble umulig å få start på hjelpemotoren.

På det ville havet var det nattesvart januar, for strømmen gikk. Det var ikke lenger noen tvil – de ellers så praktiske ungguttene var blitt rådville. Nå hoppet de inn i redningsdraktene. Og ringte nødnummeret til Kystradio Nord i Bodø.

– Nå ble jeg stressa, man blir jo redd for hva som kan skje. Vi visste ikke om det var hull i båten, om det skulle komme inn mer vann, sier Even.

– Der og da var jeg mest redd for om det skulle gå bra med oss, sier den unge skipperen.

Mikal Haugsnes

«Hva faen gjør dere ute i dette været?»

Kl. 05.40 denne natten fikk redningsskøyta «Halfdan Grieg» en oppringning. Ti minutter senere var de på vei ut i havet mot havaristen.

Skipperen om bord hadde, før han la seg lørdag kveld, kikket innom Marine Traffic for å se om noen var ute. Morten Nilsen forteller til avisa Kyst og Fjord at da han så båten ligge der, tenkte han: «Hva faen gjør dere ute i dette været, gutter?» Så da Kystradioen vekket ham for å be om assistanse, visste skipperen umiddelbart hvem det dreide seg om.

«Halfdan Grieg» fikk kontakt med «Huborg». De to unge fiskerne antar at det gikk vel en time før redningsskøyta var framme hos dem. Og heldigvis, båten tok ikke inn mer vann. Sånn sett så var situasjonen avklart.

Men rundt dem buldret stormen, bølgene sto fem meter høye over båten. Mikal, som aldri plages med sjøsyke, kjente at nå kom den veltende.

Even sier at han tenkte det verste først.
– Man blir jo redd! Så ble de betrygget av kommunikasjonen med redningsskøyta, og samtidig gikk også to andre fartøy ut mot havaristen for å bistå.

Da redningsskøyta kom kunne Mikal se den ligge på toppen av en bølge rett over dem. Selve
redningsoperasjonen ble dramatisk, den også. Første forsøk på å kaste tau over til båten deres mislyktes. Redningsskøyta måtte bakke unna, og på andre forsøk klarte redningsmannskapet å få kastet tauet over til mannskapet på «Huborg». Slepet mot tryggheten var i gang.

Fiskeyrket var drømmen

I sofakroken om bord i sjarken «Huborg», mens de har en hviledag fra fisket på Røst i Lofoten, virker det som den livsfarlige januarnatten på havet er behagelig langt unna.

Begge ytrer stor beundring for det redningsmannskapet gjorde for dem den natten, og likeledes hva redningsskøytene rundt om betyr for sikkerheten til havs.

De to trønderne forteller om hvordan fiske er blitt et naturlig del av livene deres. Mikal fra Åfjord kommune i Trøndelag sier han valgte dette yrket rett etter videregående skole. – Jeg valgte ut fra interesse, og har alltid syntes det har vært tøft å få være med på fiske. Jeg fikk jo høre at det var vanskelig å få seg jobb på fiskebåt, så dette er en drømmejobb for meg.

Even kommer fra Hitra i Trøndelag. Hans bestefar var også fisker, så det ligger litt i familien. – Jeg har holdt på litt med kreps- og krabbefiske tidligere, men det er mer spennende med en så stor båt, og større mengder fisk.

Det er ikke store boltreplassen om bord, men de har vaskemaskin og oppvaskmaskin, hver sin lugar, sofagruppe, tv og kaffemaskin.

Fra utsiktsplassen oppe i styrhuset kan de se et stort antall skreifiskere holde på, tidlig og sent. Skreien er kommet til Lofoten. Men sjøl foretrekker de sei. – Det har gått brukbart de siste dagene, fangsten er mellom 2 og 3,5 tonn med sei om dagen. Joda, det er bra det, forteller de.

I dette yrket må en komme seg opp om morgenen. – Tja, vi er vel oppe ved femtiden, det er mange som er ute tidligere enn det også. Det har jo også hendt at vi er ute i mer enn ett døgn i strekk.

Norges farligste yrke

– Jeg må spørre dere, var det forsvarlig å dra ut den dagen i januar? Det var jo meldt et polart lavtrykk?
– Ifølge værmeldinga var det ikke uansvarlig, men så kom det polare lavtrykket mye tidligere enn venta, forklarer Mikal.
– Og vi har røkteplikt, som betyr at en må dra opp garnene etter seg, legger Even til. – Du kan få sinnsyke bøter om en ikke gjør det en skal.

– Er dere noen tøffe unge karer på bare 19 år, som ikke tenker så altfor mye på risiko? – Nja, vi føler vi er ganske flinke til å tenke over ting som kan skje. Men selvfølgelig, vi er jo bare 19 og er litt krigere og har lyst til å være litt tøffe, svarer Even.

– Det er vel stemplet som Norges farligste yrke, det yrket der det går mest liv. Alt mulig kan skje på sjøen, det er sånn det er, fastslår Mikal.

Og disse to karene blingser ikke når det kommer til kontroll og orden på sikkerhetsutstyr. – Dersom det skulle gå galt må du ha kontroll på alt utstyret, du må vite hva du skal gjøre, og må ikke få panikk, sier Even.

Mikal forteller at de nettopp har hatt en dag til vedlikehold mens de ligger på Røst i Lofoten. Vedlikehold og orden er hans beste sikkerhetstips. Det gjør båten sikrere og i stand til å tåle mye. Skaden med vannslangen er fikset, naturlig nok.
– Vi kikker over den slangen en ekstra gang nå, ja! Besetningen om bord i «Huborg» er samstemte.

Pizza eller fisk?

I den knøttlille byssa deres tilberedes mye mat. For de er også kokker om bord.

– Mikal, hva velger du, pizza eller fisk?
– Øh, he he, det kommer an på dagsformen. Hvis jeg har vært på fest dagen før, er det vel pizza som er førstevalget. Men, etter en hard arbeidsdag er det helt klart fisk som er favorittmaten.

Nye undersøkelser om folks spisevaner må være nedslående for de unge fiskerne. Særskilt de yngre spiser stadig mindre mat fra havet. De to tenåringene forstår det ikke helt. Kan det ha å gjøre med at det finnes så mye annet å velge? – Kanskje mange tror det er vanskelig å lage fiskeretter, at det er så mye styr med det, men det er jo egentlig ikke det, mener Even. Sjøl har han uer stekt i fløte som favoritt-rett.

Stadig uredde etter januar-havariet, lader de opp til nye dager, måneder og kanskje år ute på fiskefeltene.

– Hva gjør dere om ti år? – Hmm, et godt spørsmål. Ja, jeg håper på å holde på med fiskeri. Mikal er vel ikke i tvil. Ikke Even heller. – Målet er å ha egen båt, jeg skal nok drive med noe innenfor fiskeri tror jeg, resten av livet mitt!

Skipperen om bord i redningsskøyta «Halfdan Grieg» uttalte til avisa Kyst og Fjord at han har bakgrunn fra fiske sjøl.

«Dette er gutter jeg har veldig hjerte for. Unge, energiske karer som kjemper ute i all slags vær. All ære til dem. Av og til havner man i uheldige omstendigheter.»

Kanskje du også er interessert i