Pappas hjerte slår for Nora
På Per Helge Bakkejords venstre underarm er det tatovert inn en hjerterytme. Hans egen. En hjerterytme som fort bare hadde vært en rett strek, om det ikke var for ti år gamle Nora. Hans egen datter.
Tekst: Tanja Krangnes
Per Helge har selv bygget trekanoen som han padlet da ulykken skjedde.
Foto: Privat
«Nå er jeg ferdig»
Andøya, fredag 27. mai 2022. Klokka er litt over sju, og kveldssola skinner mykt over Forfjorden, der Per Helge Bakkejord (46) har feriehus. Mens han venter på at datteren skal bli klar til en tur på sjøen, tar han noen padletak utover den blikkstille fjorden i kanoen han selv har bygget av tre.
Idet han skal snu og padle mot land skjer det. Ut av intet kommer en fallvind over fjellet, og fjorden begynner å koke. Kanoen blir liggende på tverrsiden, og en brottsjø snurrer den rundt. Per Helge havner i sjøen, som holder seks–sju grader. Han kjemper for å snu kanoen, han vil ha både den og seg selv inn til land.
Nora har kommet ned til fjæra, der den oppblåsbare kanoen hennes ligger. Hun ser faren med den oransje capsen rundt 40–50 meter fra land.
– Ikke kom ut, roper han til henne. Det blåser fremdeles, og bølgene slår over Per Helge. Han fortsetter å bakse med kanoen, men den fylles med vann hver gang han prøver å snu den. Etter ti–femten minutter er det stopp. Kreftene tar slutt.
Per Helge legger seg bakover og slapper av i kroppen, med håp om at han skal drive inn mot land. Han har flytevest på, men går under med ansiktet og begynner å svelge vann. «Nå er jeg ferdig», tenker han. Så blir det helt mørkt.
Nora ringer
Nora har skjønt at pappa trenger hjelp, men mobilen ligger oppe i huset. På beina har hun oldefarens litt for store gummistøvler. Hun drar de av, og springer barfot av gårde. Først prøver hun å ringe faren, men kommer rett til svareren. Så ringer hun moren.
– Har du snakket med pappa?, spør Nora, før hun forteller hva som har skjedd.
Farens bestekamerat, Rune Karlsen, sitter i bilen på vei hjem fra jobb da Noras mor ringer.
– Hun sier at Nora har ringt og fortalt at faren har falt i vannet i kano, og spør om jeg er langt unna.
Rune er på andre siden av fjorden. Han ber henne ringe 113, og så kjører han mot ulykkesstedet. «Per Helge er jo født og oppvokst på havet», tenker Rune, og tror ikke at det kan være så ille som det snart skal vise seg at det er.
Nora har kommet ned til naustet igjen, da Rune kommer kjørende. Hun peker utover fjorden. Rune hopper opp på biltaket, og roper. Han ser ingenting.
– Du må bare stå her, sier han til Nora, før han hiver seg i bilen og kjører i full fart mot kaia der han har båten liggende.
– Hadde det ikke vært for Nora. At hun, til tross for at hun bare er et barn, så raskt forstod alvoret og reagerte så riktig, er den eneste grunnen til at jeg sitter her i dag, sier Per Helge.
Sju-åtte minutter
– Vil du hive deg med, roper Rune til Araz Shoaei som står og fisker etter laks på moloen. Så setter de kurs mot ulykkesstedet. Båten er en svartmalt gammel redningsbåt på 17 fot, med en liten dorgemotor. Vinden blåser voldsomt imot når de går ut, og sjøen går over baugen og inn i båten. Motoren, med fem hestekrefter, jobber for harde livet.
Samtidig er luftambulansehelikopteret i Harstad på vei til Andøya til et annet oppdrag da det blir omdirigert. Pilot Rune Williksen setter kursen mot Forfjorden. Med halevind tar det bare sju–åtte minutter før helikopteret er over naustet, der mannskapet ser ei jente som vinker og peker.
Piloten lander, og lar rotorene fortsette å gå. Anestesilege Eckhard Mark løper mot Nora for å skaffe mer informasjon, mens redningsmann Stig Arne Hansen gjør seg klar.
– Han pappa er der ute, sier Nora og peker utover mot kanoen.
Samtidig observerer legen at en motorbåt er på vei innover. Mark returnerer til helikopteret. Fordi de var på vei til et pasientoppdrag, har de ikke redningstau og pickupslynge om bord.
– Plan A er å starte et søk, lokalisere ham og hoppe fra fem–seks meter, og så svømme ham til land, forteller redningsmann Hansen. De letter og flyr utover mot kanoen, som har drevet et par hundre meter fra land. Teorien er at Noras far ligger i nærheten av den.
Livløs
Idet Rune Karlsen når ut til den veltede kanoen, gjør luftambulansen funn rundt 100 meter fra kanoen. Der ser mannskapet en livløs person i flytevest, som flyter på ryggen. Hodet er delvis over vann, men bølgene vasker over ansiktet hans. Det har gått 40 minutter siden Per-Helge havnet i vannet.
Rune får beskjed om å kjøre båten mot funnstedet, og helikoptermannskapet går for plan B: Ta personen opp i båten og gå til land med ham. Piloten flyr så lavt at redningsmannen kan hoppe i sjøen, før han og legen flyr mot land for å gjøre i stand mottak.
Redningsmann Stig Arne Hansen får raskt tak i Per Helge, og konstaterer at han er livløs. Han vinker på båten.
– Ta i hver deres stropp på vesten og dra mens jeg svømmer ham opp, roper han til de to om bord. Rune styrer båten mot fjæra. Det går ikke så fort innover da motoren er liten. Han ser vann, slim og skum sprute ut av munnen til bestekameraten. Redningsmannen og Araz Shoaei bytter på å utføre hjertekompresjoner på Per Helge.
21 grader
I mellomtiden har ambulanse, politi og brann kommet fram. Nede i fjæra står legen klar med en automatisk brystkompresjonsmaskin. Han kobler den på Per Helge, før båtmannskapet og redningsmannen bærer ham i le inne i naustet.
Per Helge har svelget store mengder saltvann, som velter opp når Mark føre et plastrør ned i luftrøret og mot lungene. Tuben kobles til en ventilasjonsbag, som man klemmer på for å puste for pasienten. Så måler legen en kjernetemperatur på 21 grader i spiserøret.
– Jeg tenkte hele tida at han kommer til å være jævelkald. Det kan være bra, sier redningsmann Hansen.
Per Helge bæres om bord i helikopteret, og en av brannmennene blir med for å hjelpe til med å ventilere på tuben mens hjertekompresjonsmaskinen går. Da helikopteret letter er klokka 20:29. På bakken har ambulansefolkene tatt hånd om Nora. Politiet ber Rune Karlsen og medhjelperen om å plukke opp kanoen og gummibåten til Nora, som har blåst på havet. Da Rune fortøyer båten, får han den store skjelven. Han er sikker på at kameraten er død.
– Vi visste ikke om det var liv i ham. Han hadde jo ikke pust. Vi forholdt oss til det gjennom kvelden og hele natten, sier han.
Kroppen varmes opp
Luftambulanselege Eckhard Mark kontakter hjerteanestesivakta ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN), og avklarer at pasienten skal dit. Da helikopteret lander i Tromsø en snau time etter takeoff, står et vel forberedt hjerte-kirurgisk team klart ledet av hjerteanestesilege Bård Rannestad.
Per Helge blir kjørt inn på operasjonsstue 11, der han skal kobles til en hjerte-lunge-maskin. Til nå har brystkompresjonsmaskinen gitt 10–15 % av normal hjertefunksjon. Siden Per Helge er så kald, er dette forhåpentligvis nok til at hjernen ikke har blitt skadet. Den nye maskinen gir 100 % hjerte- og lungefunksjon, og kan i tillegg varme opp kroppen gradvis.
Operasjonsteamet kobler store slanger til hovedpulsåren og en stor vene via lysken. Etter ni minutter på stuen er Per Helge koblet til hjerte- lunge-maskinen. Veneblod dras ut til maskinen og sendes tilbake til hovedpulsåren ved hjelp av en pumpe. På vegen tilføres blodet oksygen og varme.
Hjerteflimmer
Per Helge varmes stadig opp, og legene følger med på om han responderer som ønsket, og at ingen organer svikter.
– Jeg så tidlig at det var lite komplikasjoner da vi begynte å varme, sier Bård Rannestad.
Etter en time har kjernetemperaturen steget til 29 grader, og legene registrer at Per Helges stillestående hjerte går over i hjerteflimmer.
– Fra vi sjokker den rytmen ut, har han egen hjerterytme. Da har det gått tre timer siden ulykken ble varslet til oss, sier Rannestad.
Hjertefunksjonen er fortsatt ikke god nok, men fra en kroppstemperatur på 35-36 grader ser legene at hjertet oppfører seg mer og mer normalt. Ved normaltemperatur har Per Helge helt normal hjertefunksjon. Legene ser også at det ikke er store problemer med lungene.
– Da skjer det utrolige at vi kan koble av Per Helge fra hjerte-lungemaskinen. Nå er han kun avhengig av respirator, forteller Rannestad. Per Helge blir kjørt til intensviavdelingen via CT-røntgen, der det ikke påvises alvorlige skader.
Kan ikke love at det går bra
Både Noras mamma og politiet ringer for å varsle Per Helges samboer, Kristin Eidissen, om ulykken. Kristin får tak i Per Helges eldste datter Maja Camilla, som blir med henne hjem. Etter å ha summet seg, bestemmer de seg for å kjøre fra Finnsnes til sykehuset i Tromsø, der de blir tatt imot av en lege og en sykepleier som informerer om behandlingen og tar godt vare på dem.
– De sier at de ikke kan love at det går bra, men at de har trua, sier Kristin.
Per Helge skal være i narkose på Intensivavdelingen til neste morgen før legene gjør et vekkeforsøk. Samboeren og datteren hans får gå inn til ham. De blir på sykehuset gjennom natta, og holder Nora og moren hennes oppdatert.
Rune Karlsen har hatt en tung natt. Da de avsluttet kvelden var det få som trodde at Per Helge var i live.
– Han var død for meg helt til utpå morgenen. Da ringer Kristin og sier at hjertet hans slår av seg selv. Det var ikke antydning til det da vi hentet ham opp. Å få en sånn melding var helt utrolig.
Per Helge Bakkejord har fritatt helse- og redningspersonell fra taushetsplikten.
Hvor finner jeg kaffen?
Lørdag rundt klokken halvett vekker legene opp Per Helge, som fortsatt ligger med pustemaskin. Lungene fungerer godt, selv om de har vært fylt med sjøvann etter drukningen.
– Han er litt i ørska, men puster godt, klemmer tydelig i hendene på oppfordring, og vi ser at han følger oss med øynene. Da føler vi oss trygge på at vi kan koble han fra pustemaskinen, forteller Rannestad.
– Han har et minnehull, men ellers fremstår han som seg selv. Det er fantastisk for alle som er involvert. Det er også helt magisk for de profesjonelle når dette går så bra, legger han til.
Per Helge blir overvåket på intensivavdelingen rundt et døgn til. Svikter lungene, svikter nyrene, er hjertet sterkt nok? Ingen organer svikter. Hjertet banker. Legene ser også hvordan han interagerer med sine nærmeste, og får tidlig inntrykk av at han er klar for å flyttes til sengepost.
Allerede søndag flyttes Per Helge til hjerteavdelingen. Mandag kveld er han oppe og går i gangene, på jakt etter kaffe.
– Jeg spør en lege om hvor jeg finner kaffen. «Du skal være i seng nå, og slappe av», er svaret. «Nei, jeg skal ha kaffe», sier jeg. Han forklarer hvor jeg finner den, og så hører jeg at han sier: «Herregud, for en idiot. Hva fan er han bygget av?», forteller Per Helge.
Imponerende av Nora
Storesøster har kjørt for å hente Nora til Tromsø, slik at hun får møtt pappa. Legene er fulle av beundring for tiåringen, som tok telefonen som satte i gang hele redningsapparatet i tide. – Det er fantastisk at Nora fikk pappa hjem igjen. Ingenting ville vært en realitet om hun ikke var så besluttsom og dyktig. Hun varslet, og hun var tydelig i samtalen med vår redningsmann og doktor. Det er rett og slett imponerende, sier Bård Rannestad ved UNN.
Tre dager etter ulykken kommer Rune Karlsen på overraskelsesbesøk til sykehuset.
– I hodet mitt hadde jeg bare det bildet av at han lå i båten. Det ble et sterkt møte. Det er utrolig at det går an. Han har vært heldig, sier bestekameraten.
Tilbake i kanoen
Legene forespeiler Per Helge to–tre ukers sykehusopphold. Men allerede torsdag 2. juni, snaue seks dager etter ulykken, maser han seg til å bli skrevet ut.
– Det gikk halvannen uke før jeg begynte å kjenne at jeg var tilbake. Men jeg ble raskt sliten, særlig av folkemengder.
Etter noen uker var han tilbake i jobb. En måned etter ulykken var Per Helge ute i kano igjen, og han har vært flere ganger på båttur med Nora.
– Jeg har stor tro på at man må prøve igjen. Jeg var litt skeptisk til hvordan det skulle gå, men det var akkurat som før. Det er et bra tegn.
I ettertid har Per Helge fått svar på alle spørsmålene han har hatt rundt ulykken. Hva som skjedde og hvem som var der. Han husker alt som skjedde da han gikk rundt med kanoen, men deler av dagen før ulykken og de to foregående dagene er borte.
– På sykehuset våknet jeg en natt og så hele filmen fra det som skjedde. Da begynte puslespillet å få på plass brikkene, sier han.
På sykehuset ble Per Helge fulgt opp av en sosionom. Han har vært i samtale med kriseteamet i kommunen, møtt pilot Rune Williksen og redningsmann Stig Arne Hansen fra luftambulansen, og snakketlenge med overlege Bård Rannestad på telefonen. Og han har fortalt om hva som skjedde igjen og igjen – til familie, venner og bekjente.
En fin sommerkveld ble Per Helge og bestekompis Rune sittende på flytebrygga og mimre om ulykken, og at han ikke hadde vært der om det ikke var for Nora.
Per Helge har møtt pilot Rune Williksen og redningsmann Stig Arne Hansen i etterkant av ulykken.
Din støtte redder liv
Kontonummer: 5005.26.50000
