–Båten forsvant under meg
Fjellvettregelen «meld fra hvor du går» gjelder også til sjøs, tenker Samuel Coster (27). Da han havnet i sjøen midt i Kosterfjorden ble det nemlig redningen hans.
Omsorgen kom i retur til Lill Tove
Da hjertet hennes stoppet, ble hjelpepleier Lill Tove (66) berget av en redningsskøyte oppkalt etter en av hennes egne pasienter.
En sommervarm ettermiddag den 21. juli i fjor var idyllen fullkommen. Lofoten lå badet i sol. Hjemvendt hjelpepleier Lill Tove Aarstein hadde feriebesøk av sin søster Britt Eli, hennes mann Idar og nevøen Kristian.
– En trenger vel ikke rare fantasien for å forstå hvordan det hadde gått hvis de ikke hadde vært med, sier Lill Tove.
Dagsturen går fra Lill Toves hjembygd Digermulen, der hun og familien har et sommerhus, og sørover på Årsteinen til den vakre stranda på halvøya, som utgjør den sørvestre delen av Hinnøya. Årsteinen ligger i Vågan kommune og stikker ut øst for Raftsundet. Fra sommerhuset og til stranda er det ca. én mil med smal og svingete bilvei. Hurtigruta passerer gjennom dette smale sundet på sin ferd til Stokmarknes. Det er langt utenfor allfarvei her nede. Som regel må man gå opp et stykke på bilveien for å få mobildekning.
– Jeg pleier å være mye her alene, og liker meg godt på Digermulen. Denne morgenen var det nydelig sommervær, og jeg hadde som sagt besøk med meg, forteller Lill Tove.
Utenfor allfarvei
Hun snakker varmt om hvit skjellsand på en dobbel sandbanke, som har gjort stranda til et yndet utfluktssted for både lokalbefolkning og turister, selv om det er et stykke å kjøre hit. En drøy time med bil fra Svolvær, ifølge den robuste hjelpepleieren.
På dagen da livet stoppet opp, med 30 grader i skyggen, er det ingen som tenker på hvor langt unna man er hvis man plutselig skulle trenge livreddende hjelp. Badestrendene er kritthvite, fjellene stupbratte og vannet smeltevannsgrønt. Det er det reneste Syden nede på stranda. Bare mye vakrere.
Dette er noe av det som har lokket henne hjemover. Det er dager som denne som har ført til at hun, etter et langt liv i helsevesenet blant annet i Øyer og så i Bodø kommune, valgte å flytte hjem til Svolvær.
Inger Johanne
– Tilbake i 2014 ble jeg kjent med Inger Johanne Josefsen, sier Lill Tove ettertenksomt.
Inger Johanne var lenket til rullestol med store fysiske og kognitive utfordringer etter et hjerneslag, og ektemannen Torbjørn hadde til slutt tatt valget om å ta henne med hjem til Lofoten.
– Hun ble gradvis bedre de siste årene, erindrer Lill Tove. Til slutt kunne den tidligere logopeden både snakke og spise, og ifølge familien ble det skapt et nært bånd mellom hjelpepleieren og ekteparet.
Hjertestans
Klokka er litt over halv to på denne varme ettermiddagen, får Lill Tove smerter i brystet. Hun rekker å si fra til søsteren, før hun segner om i gresset på vei opp fra sandbanken.
– Jeg husker ikke så mye fra denne dagen, annet enn at jeg følte meg dårlig. Etter det er alt i tåka, sier hun.
Lill Tove tar seg til brystet. Så stopper hjertet hennes å slå. Søsteren og mannen ser seg rundt. Det begynner å gå opp for dem hvor langt de er fra noen som helst hjelp. Mobilene er uten dekning. Hva gjør de nå?
Nære venner
– Den største gleden her i livet, er å glede andre, sier Torbjørn Josefsen (94) fra Svolvær. Han står i vinduet i 6. etasje og ser bort på brygga der redningsskøytene «Sundt Flyer» og «Inger Johanne» ligger side om side. Sistnevnte fartøy er oppkalt etter kona hans, som døde i 2021.
Det er ikke så mange årene siden hun gikk bort. Det er heller ikke så mange dagene siden hjelpepleier Lill Tove var på besøk. Et drøyt halvannet år har gått siden redningsaksjonen ute i Årsteinen.
– Det ble jo et spesielt forhold, hun pleide min kone i syv år, og vi fant også ut at våre foreldre var tremenninger, sier Josefsen.
Hjelpepleieren og familievennen Lill Tove hadde vendt hjem til Lofoten etter mange år sørpå, og tilbrakte sine siste yrkesaktive år blant annet som fast pleier for Inger Johanne.
– Det ble jo et nært forhold, selvsagt. Vi hadde mange fine samtaler og det er noe eget når man har så mye felles, sier Torbjørn, som selv er vokst opp bare et steinkast fra Digermulen, i Holandshamn, sju kilometer fra stedet der Lill Tove har sommerhus, forklarer Josefsen.
Brystsmerter
– Vi mottok en oppringning fra AMK klokka 14.05, der oppdraget lød: «Brystsmerter hos kvinne i 60-årene ved Årsteinstranda», forteller Asbjørn Inge Thomassen, skipper på redningsskøyta i Svolvær.
Mannskapet gjør seg klar på stasjonen i Svolvær, men må vente på to ambulansearbeidere som kommer i bil fra Kabelvåg, før de kaster loss. Lite vet de på dette tidspunktet at Lill Tove kjemper for sitt liv.
Gaven
– Det er en underlig ting, dette. Skjebnen vevde oss sammen, sier Torbjørn Josefsen stille.
Nede i vannkanten ved brygga ligger et aluminiumsfartøy, en Arronet 35 CC Work, som bærer navnet til Torbjørn Josefsens avdøde kone.
RS 811 «Inger Johanne» er ingen vanlig redningsskøyte. Den har landgang i baugen og er spesielt egnet til å skure opp på stranda og sette folk raskt i land.
– Jeg fikk høre om aksjonen og at det var «Inger Johanne» de hadde brukt for å komme i land på Årsteinstranda en stund etterpå, sier han.
Støttefartøyet er gitt i gave til Redningsselskapet av Josefsen. Han bestemte seg for å donere penger til en redningsskøyte etter at kona måtte gi tapt for sykdom i 2021, etter ti år som pleietrengende.
Liv og død
Ute på Årsteinstranda pågår en kamp på liv og død. Lill Toves nevø Kristian (42) hiver seg over henne og begynner med kompresjoner og innblåsinger. Verken han eller foreldrene klarer å huske forholdstallet.
– Det er i grunnen viktigere at man gjør noe, enn å huske hvor mange kompresjoner per innblåsning man skal ta, sier Lill Tove.
Foreldrene bytter på å være hos nevøen og Lill Tove, og på å gå innover på halvøya for å ringe og holde AMK oppdatert. Ambulansepersonell og leger roser i ettertid nevøen for innsatsen, og forteller at han gjorde alt riktig. Helt til hjelpen kom frem.
I Svolvær kan redningsskøyta «Sundt Flyer» endelig legge fra kai, med helsepersonell om bord.
– Vi tok en beslutning om å ta med oss RS «Inger Johanne» siden vi visste at vi skulle inn på en strand, noe som er enklere med en landgang i baugen, sier skipper Thomassen.
Alvoret øker
Lill Tove Aarstein er ingen vanlig hjelpepleier. Hun er høyt skattet og satt pris på i lokalsamfunnet, og omtaler seg selv som en person med sterk psyke.
– Nu hold du ut, husker jeg søsteren min sa på et tidspunkt, forteller Lill Tove, som er sikker på en ting; hun hadde englevakt.
Ute i havgapet senker skipsførerne på de to redningsfartøyene farten for å skaffe seg oversikt i dønningene. Loggen til redningsskøyta «Sundt Flyer» viser at de har brukt gode 20 minutter på turen fra Svolvær og over fjorden. Idet de runder neset ved Årstein er klokka rundt 15.00.
– I tiden som har gått siden vi forlot kaia i Svolvær, har oppdraget blitt mer alvorlig. Vi velger å legge «Inger Johanne» inntil skipssiden av «Sundt Flyer» slik at lege og helsepersonell kan hoppe over i støttefartøyet, sier skipper Thomassen.
Til rors på «Inger Johanne» sitter styrmann Hans Christian Bach, nå sikter han seg inn på den grunne, hvite sandstripa.
Holdt liv i hjertet mitt
Inne på stranda ser familien til Lill Tove hvordan «Inger Johanne», med to 300-hesters påhengsmotorer kommer fossende inn mot sandbanken. Det er et mektig syn, men også et sjelsettende øyeblikk for søsteren og familien.
– Landgangen går ned, og de stormer opp til oss, der nevøen min har holdt hjertet mitt i gang i snart en full time, sier Lill Tove.
Med hjertestarter får helsepersonellet til slutt liv i henne, og etter enda en times tid lander ambulansehelikopteret oppe på veien. De blir en god stund på stedet mens de sikrer Lill Tove og sørger for å stabilisere henne før flyturen. Asbjørn Inge Thomassen og Hans Christian Bach dimitteres, og setter kursen tilbake til basen.
Klokka 16.05 er redningsskøytene tilbake i Svolvær, ingen av mannskapet vet foreløpig hvordan det går med pasienten.
Fløyet til Tromsø
Fremme ved sykehuset i Tromsø slutter ikke dramatikken. På et akuttrom stopper hjertet til Lill Tove enda en gang. En ny hjertestans inntreffer bare noen timer etter den første. Leger og sykepleiere får nok en gang start på hjertet hennes, og bringer henne utenfor livsfare. Men nå er Lill Tove veldig syk og medtatt.
– Jeg følte meg så dårlig i timene på avdelingen, at jeg mest av alt hadde lyst til å kaste inn håndkleet, sier hun. Lill Tove knekker i stemmen og blir overmannet av tårene når hun gjenforteller øyeblikket.
– Jeg husker at jeg sa: «Jeg vet ikke om jeg orker», sier Lill Tove. Da formaner søsteren henne nok en gang:
– Du våger ikke å gi opp.
Blank i øynene
– Vi kan ikke bare sette oss ned. Kan ikke gi opp, sier Torbjørn Josefsen, som er overbevist om at det også er viktig å ha riktig materiell, hvis vi ønsker å gjøre en forskjell.
Han er allerede i gang med nye prosjekter som involverer redningsskøytene. I en alder av 94 år har han tatt initiativ til eldretreff en gang i måneden på Redningsselskapets egen base i Svolvær.
– Her redder vi eldre fra ensomhet, sier Josefsen mens han speider ut mot brenningene i fjæresteinene. Han har kjørt mye båt og vet så altfor godt hvor små marginene er når det gjelder å nå frem i tide.
– Det var helt fantastisk, bare å være i samme rom som henne, sier han med blanke øyne når han minnes sin kjære kone.
Når han ser at arven etter henne kan bety noe for andres liv, bokstavelig talt, blir han ettertenksom og rørt.
– Hun er med meg fortsatt. På sin egen måte er hun her enda, sier Josefsen.
Gull verdt
Lill Tove har brukt en av de siste ukene før jul på å besøke både Torbjørn Josefsen hjemme og Asbjørn Inge Thomassen på basen. Det er noe med å møtes etterpå for å snakke ut.
Det hører med til historien at Lill Tove fikk et tredje hjerteinfarkt på avdelingen, bare dager etter redningsoperasjonen.
– Men nå har jeg lovet alle at jeg ikke må gi opp, så i sommer har vi vært tilbake på stranda, søsteren min og jeg. Det var en tøff opplevelse, sier Lill Tove, som føler behov for å hedre de som hedres skal. Foruten nevøen sin og Redningsselskapet, og uten skøyta «Inger Johanne» og Torbjørns gave, hadde hun kanskje ikke hatt luksusen av flere tøffe opplevelser. Eller gode stunder.
– Vi må ikke være redde for å leve, sier hun. – Det er så fantastisk at vi har disse tapre folkene på redningsskøyta. De er gull verdt, avslutter Lill Tove, som ble reddet av «Inger Johanne». Hun som tidligere hadde reddet hverdagene for Inger Johanne.
Hjelp oss å være til stede
Kontonummer: 5005.26.50000