Kristian Andersen ble liggende i fjæra med kritiske hodeskader, brudd i nakkevirvel og alvorlige blødninger etter at båten han satt i, traff land i høy fart. Så sluttet han å puste.

På Per Helge Bakkejords venstre underarm er det tatovert inn en hjerterytme. Hans egen. En hjerterytme som fort bare hadde vært en rett strek, om det ikke var for ti år gamle Nora. Hans egen datter. 

I fire meter høye bølger mistet Thor Richard Gjermunds propellen under trekking av en hummerteine utenfor Kristiansand. Han måtte holde panikken på avstand mens kona Elin ringte etter hjelp. Da redningsskøyta kom frem, var båten tre meter fra land, og kun minutter unna å bli slått til pinneved.

Jøran Larsen har alltid elsket havet, og nyter frihetsfølelsen i egen fiskebåt. En dag i september, i det han åpner døra til styrhuset hører han et høyt «POFF!». Jøran rekker knapt å reagere før røyken slår mot ham.

Inger Johanne betydde mye for mange. Den dagen Torbjørn ikke er her for å bære hennes minne videre, vil Redningsselskapets støttefartøy «Inger Johanne» stå igjen som symbolet på og essensen av hennes liv: Å hjelpe dem som trenger det.

Evald kjenner hvordan kulden biter. Den gjennomvåte jakka veier sikkert 30 kilo. Han tviholder i ripa. Tør ikke slippe taket på båten, i frykt for å bli trukket ned i dypet. Nå ligger livet hans i barnebarnets hender.

Steffen Weichelt har vært på mange fisketurer før. Men han har aldri sittet på et sjømerke midt ute i havet. Eller kjent kraften av hver bølge som vil dra ham uti om han ikke klamrer seg fast. Før nå. Alt han kan gjøre er å håpe at kameraten kommer seg i land og får varslet redningsskøyta.

98…199…200». Hvor lenge kan et menneske overleve i 9 grader kaldt vann? Og når er kroppen så kald at tallene stokker seg? Kritisk nedkjølt og sterkt redusert overlevde Rune Myrseth over fire timer alene på Frohavet.

– Det går ikke an å ha mer flaks, sier Torgeir Øyen Glørstad. Uten redningsvest og med høy promille holdt han på å drukne etter at RIB-en han satt i traff et skjær i høy fart nattestid.  

Rolf så opp på skyene og sjekket værmeldingen en gang til. En kort tur burde gå, bare så kameraten som aldri hadde seilt før, fikk prøvd det. Det var så fint der ute i går. Båten, vannet, vinden og sommeren. Det var fortsatt varmt i vannet, mye varmere enn det pleier å være.

Tom Johansens pappahjerte dunker hardt i brystet. Havet rundt er sort og sinna. Inni hodet murrer en ubehagelig tanke: Har han tilkalt hjelp for sent?

Varsomt stryker hun hånden over treåringens kalde, røde kinn. De har flyktet fra et hjemland i krig og befinner seg nå i en teltleir i Hellas. Bakken er dekket av et tynt lag våt snø. En plastpresenning er lagt over det lille teltet de deler med tre andre. «Det var ikke slik det skulle bli», sukker Sobia.